DÅPSDAG: I julen 1960 opplevde Borghild Frogner å se 85 kvinner og menn i sitt hvite dåpstøy med palmegrener i hånden, gå til dåpsvannet. (Foto fra filmen «Håp – Lys og skygge over Kongo-Brazzaville»)
Kristus seirer i Kongo
85 døpt på Gamboma 1. juledag, desember 1960
Gjentrykk av artikkel i Misjonsbladet januar 1961, skrevet av misjonær Borghild Frogner (1905-87).
Borghild var Afrika-misjonær utsendt fra Misjonskirken Norge i førtien år og senere misjonskonsulent ved administrasjonen i Oslo fram til pensjonsalder. Gamboma var en av stedene i Kongo der Misjonskirken Norge hadde misjonsstasjon og skoler.
Kjære trofaste venner.
Ja, nå har vi feiret jul på gamle tomter, for det var slik for meg da jeg kom hit til Gamboma igjen. Her har jeg vært med å få bort jungelen, plantet frukttrær og lange palmealléer, slåss med små barn for å lære dem til å arbeide – og åndelig sett vært med å rydde hedenskapets tykke jungel, slåss med ondskapens hær i himmelrommet, grått i motløse timer og jublet i seierens tider.
Jo, da blir hver plett og hvert et menneske kjært for en. Og dere kan tro at det har vært jubel i min sjel ved å se at høsttid kommer. Herlig frukt, selv på grunn som var full av sten, dype røtter og syndig jungel. Igjen er ordet blitt så levende: den som sår med gråt skal høste med fryderop. Det er sant vi venter større tider, herlige seire, men det vi ser er underlig for våre øyne i dag, og av Herren er det skjedd.
Jubel i dobbelt forstand
Dåpsdagen første juledag ble en virkelig full dag. Klokken tre allerede på morgenen var alt som hette plass i kirken fullt besatt. Så da kirkeklokkene klang sitt «kom inn», satt en andektig forsamling i taus bønn. Levende lys blafret i mørke morgentimer, mens «Et barn er oss født, en sønn er oss gitt», ble lest. Kongolesiske brødre, noen fra nedre Kongo, og mange av våre egne som var evangelister og lærere, fylte frontrekkene. Kongolesiske brødre ledet sang, bønn og tale. Vi misjonærer var med i jubelen i dobbelt forstand. Vi måtte tenke tilbake igjen da vi selv måtte gjøre alt og finne veier for at folket skulle forstå det vi talte om. Nå stod deres egne og talte – og virkelig prediket, ord av erfaring, opplevelse og gjenfødelse. Lyset hadde kommet, mørket var blitt borte, og evighetens lys ga seg utsag i åndelige gaver i forsamlingen. En gang brøt det løs i høylytt jubel, halleluja-rop og tungetale.
Lyset hadde kommet, mørket var blitt borte!
Venner, morgentimene kom med silregn i Himmelen, og vi ble glade. Kjære dere, glede dere med oss. Gud har anerkjent seg vårt arbeide. Ofre og penger takker vi Gud for og mest over frukten av alt dette som Herren gir.
Herren virkelig fødte frem en barneskare
Vi fikk tid til en liten kopp te ved seks-tiden, og så stod 85 menn og kvinner i sitt hvite dåpstøy med palmegrener i hånden ferdige til å gå til dåpsvannet. «I sang og stillhet gikk de – og med jubel o glede kom de tilbake». Nå var det første målet nådd. Tenk å få komme inn i Guds forsamling! Nå forstår de hva en levende forsamling er, nå er det blitt det åndelige samfunnet som de første forstod så lite av. Og nå er det menigheten, kirken og Kristus som er blitt det store. Nå var det mest voksne mennesker, menn og kvinner som ble døpt.
Førstegrøden var mest barn i overgangsalderen. Slike som vi i dag lar vente en tid før de blir døpt. Vente for å stabiliseres. Men o, hva vi takker Gud for den førstegrøden i dag. At Herren virkelig fødte frem en barneskare som førstegrøde er for oss et under i dag. Nå er disse ledere i forsamlingen, diakoner og eldste. Slike som bærer dagens byrde og hete. Og så kommer manndommen ti, og de har fått så meget gjennom skole og opplæring ved sine barn, at de er langt kommet før de helt kommer med.
De kan preke – og med kraft
Fjorten år har livet lys skint i dette øvre Kongo, og alt er blitt forandret. Hver og en av disse 85 ble nå på formiddagsmøtet høytidelig ønsket velkommen i forsamlingen og fikk sitt medlemskort. Og så stod var kongolesiske pastor og talte. Han er ny her oppe. Ntlelo ønsket å bytte plass etter ti år i denne forsamlingen. Denne pastoren kommer fra en svensk misjonsstasjon, og Ntelo tok hans menighet. Engelens budskap til hyrdene var hans tema. Og han vitnet om at hyrdene trodde på Herrens utsendinger. Og budskapet var kraftig, som de hadde å bringe, og de skyndte seg og gikk for å se.
Jo, de kan preke og med kraft, disse Herrens tjenere. Så var det sang. Størst grep på forsamlingen gjorde en av våre lærere som var kommet fra en utestasjon langt unna, og han hadde med seg sin første klasse til møtet. Disse små syv-åtteåringene kom frem i stillhet og andakt. Han, Akouala, unggutten som jeg hadde på skolebenken hele forrige periode, strålte om kapp med de små barneøyne da de sang julens og Frelserens pris.
Så må dere ha takk for alt i det gamle året. Gud signe dere i året som kommer. Må vi alle være tro på vår post, inntil Han kommer.
Hjerteligste hilsen til en og hver fra deres medarbeider.
Borghild
Hvem var Borghild Frogner? Les mer >>
