Dypdykk på Ansgarskolen

MASTEROPPGAVER: – Bevisstgjøring er en av flere faktorer som påvirker hvor mye en misjonskirke satser på diakoni, skrev pastor Markus T. Kleppe i sin masteroppgave ved Ansgar høyskole. (Foto: Trond Filberg) 

Dypdykk på Ansgarskolen

To av våre pastorer har nylig levert hovedoppgaver i sine masterstudier i ledelse og menighetsutvikling ved Ansgar høyskole. De har begge sett på forhold i vårt eget kirkesamfunn.

Markus T. Kleppe har skrevet om diakoni i misjonskirkene, og Mats Mooij Sveindal skrev om ungdomsarbeid og disippelskap. Markus og Mats ble begge ordinert i pastortjenesten på årets generalforsamling Misjonskirken Norge.

Hva påvirker misjonskirkens fokus på diakoni?

Stein Bjørkholt (t.h.) ledet innsettelsen av Markus Kleppe i Farsund. (Foto: GTK)

– Hensikten med studien er å undersøke hvilke faktorer som påvirker diakonalt arbeid i den lokale misjonskirke, skriver Markus T. Kleppe i oppgaven som har overskriften «Diakonalt arbeid i Misjonskirken Norge». Han gjør en kvalitativ studie av hvilke faktorer pastorer opplever kan fremme og hemme diakonalt arbeid i den lokale misjonskirken.

Markus er hovedpastor i Farsund Misjonskirke. Han startet i stillingen den 15. august, og søndag 4. september var det innsettelse i menigheten ledet av menighetsrådgiver Stein Bjørkholt. Markus kommer fra stillingen som ungdomspastor i Vågsbygd misjonskirke.

Bevisstgjøring er avgjørende

I sitt sammendrag skriver Markus at faktorer som fremmer diakonalt arbeid handler om bevisstgjøring, forkynnelse, samarbeid, organisering, strategi og økonomi, bønn, diakoner, ildsjeler og pastorens rolle. På den andre siden opplever informantene at faktorer som hemmer er egoisme, travelhet, mangel på bibelsk forståelse av diakoni, mangel på kunnskap, åndeliggjøring og feil person på feil sted.

– Mitt materiale viser at informantene opplever at diakoni blir sett på som en aktivitet på lik linje med andre, som for eksempel gudstjenester, cellegrupper, bønnemøter og barne- og ungdomsarbeid. Slik jeg forstår informantene så er det mange i menigheten som tenker at diakonalt arbeid kun er noe for de spesielt interesserte. Derfor mener informantene at det er viktig å bevisstgjøre menighetene på hva diakoni er og hvor viktig det er. Bevisstgjøringen bør skje både på menighetsplan og sentralt i kirkesamfunnet.

Markus oppsummerer studiets resultater med å vise at for å lykkes med diakonalt arbeid må man både snakke om hva diakonalt arbeid er og ikke er. Han mener det er viktig å formidle hvem diakonalt arbeid er for, og hvem som kan bli med å bidra.

Les artikkelen «Diakonidagen ble til inspirasjon» >>

Misjonskirken Norge hadde fagdager for diakoni i 2017 og 2018. Der ble det blant annet utgitt et hefte om misjonskirkenes diakoniarbeid som heter «Utsendt for å tjene». Heftet og andre ressurser om diakoni er tilgjengelig i ressursarkivet i mappen for nasjonalt arbeid.

Det gode ungdomsarbeidet

– Det finnes ikke mye forskning på ungdom som velger å bli værende i ungdomsarbeidet. I mitt forskningsprosjekt så jeg på om det var noen kjennetegn blant de som fortsetter ut hele ungdomstiden, skriver Mats Mooij Sveindal i sin oppgave som har overskriften «Mer av det gode, en kvalitativ studie av ungdom og disippelskap». Mats er ungdomspastor i Randesund misjonskirke og deltidsansatt i Misjonskirken UNG.

Funnene delte han i to kategorier. Det første om troen utvikler seg gjennom ulike stadier i oppveksten. Den andre handler om hvordan troen uttrykkes på ulike måter. Om stadiene i oppveksten er det inndelt i «Troen skapes i familien», «Troen anerkjennes av venner» og «Troen eies av individet». Om troens uttrykk skriver Mats om «Hodetro – en oppdagelsesreise», «Håndfast tro – oppdagelsene implementeres» og «Hjertetro – oppdagelsene deles».

Tre faktorer som telte mest

Mats intervjuet flere ungdommer fra Loftet ungdomsarbeid i Randesund misjonskirke. For å tolke ungdommenes svar analyserte han disse opp mot teorien til Erling Birkedal om aspekter av troslivet, Fuller Youth Institutes teori om premisser for troslivet og Orange sin teori om faser av troslivet.

– Det er spesielt tre faktorer som skiller seg ut, skriver Mats om hva som gjorde at ungdommene ble værende i ungdomsarbeidet i menigheten. For det første at de kom fra kristne familier som viste forståelse og støtte for at de deltok i ungdomsarbeidet. For det andre at de fikk tilhørighet gjennom venner og ledere mens de gikk på ungdomsskolen. Og da de gikk på videregående skole fikk de ulike tjenester i ungdomsarbeidet som ga eierskap til egen tro.

– Jeg håper denne avhandlingen kan bidra til at det skapes mer av det gode, skriver Mats. Han er selv engasjert i Misjonskirken UNG og leder arbeidet med å utvikle taleserieressurser for ungdomsarbeidet i våre menigheter.

Av Trond Filberg

Mats Mooij Sveindal har levert masteroppgaven «Mer av det gode» ved Ansgar høyskole. (Foto: Trond Filberg)