Wifi-passordet som ledet til tro

JULEKAMPANJEN: Pastor Sylwester og kona Ewa (t.v), sammen med ukrainske flyktninger foran menigheten i den polske byen Zamosc. Menigheten har tatt imot over 1000 flyktninger siden krigen startet. Foto: privat.

Wifi-passordet som ledet til tro

-I år opplevde vi å få bønnesvar, forteller pastor Sylwester i byen Zamosc rundt 60 km fra den Ukrainske grensa. På grunn av en krevende situasjon i menigheten, innledet de en førti dagers bønn og faste for enhet i 2021.

Sylwester har vært pastor i fire år for menigheten i vår polske søsterkirke med rundt 50 medlemmer, inkludert barn og unge. -Da krigen brøt ut i februar begynte vi å be og søke Gud for hva vi burde gjøre som menighet, forteller han.

Det ble lagt på hjertene deres å gjøre menigheten om til et mottak der flyktninger kunne komme og få noen dagers hvile, omsorg, mat og hjelp til å planlegge videre reise.

-Jeg sa til Gud: «Vi har jo ingen ressurser for et slikt mottak, det ligger ikke til rette her», sier Sylwester. -I det jeg sa amen ringte mobilen. Det var noen som sa: «Vent, jeg kommer til dere med alt utstyret som trengs!» Da begynte vi å forberede soveplasser, og kort tid etter begynte ukrainere å komme. De hadde reist i hast og kom uten noen ting, det var barn uten sokker og vinterklær, forteller pastoren videre.

Respons preget av enhet

-Absolutt alle i menigheten har hjulpet til, deler Sylwester rørt. -Vi har rullert på å kjøre transport til og fra grensa, stått på kjøkkenet, snakket med folk, bedt med folk, donert klær og mat. Det har vært en samlet menighet og vi har opplevd enhet, ikke bare i menigheten, men også med lokalsamfunnet. Politikk, religion og uenigheter ble satt til side og vi har alle stått sammen for å bidra med det som trengs i en krevende situasjon.

Den lille menigheten har siden krigen brøt ut tatt imot over 1000 flyktninger, og fortsatt kommer det familier som trenger hjelp før reisen går videre. I Zamosc står de med åpne armer, klare for å ta imot.

Det ukjente ansiktet

-En natt hadde jeg en drøm om en kvinne. Jeg så ansiktet hennes, men jeg kjente henne ikke, deler Sylwester.

-Vi kjørte ofte til grenseovergangen for å hjelpe med transport, levere mat, tepper, utstyr og drikke til mennesker på flukt. En natt mens vi ventet på en familie så jeg en gruppe kvinner og barn komme. Plutselig kjente jeg igjen en av dem, det var kvinnen fra drømmen. Barna gråt fordi det var kaldt og de hadde ventet 12 timer på å få krysse grensa.

-Da jeg kontaktet kvinnen og sa at Gud hadde vist meg ansiktet hennes i en drøm begynte hun å gråte og sa at det var et bønnesvar. Jeg forstod ikke hva som foregikk, men hun hadde to barn og det viste seg at hun hadde kreft og trodde ikke hun kom til å leve så mye lenger. Nå ble hun overbevist om at Gud hadde hørt bønnene hennes og ville hjelpe henne.

I Ukraina hadde kvinnen fått beskjed om at hun var alvorlig syk og trengte cellegift. Hun fikk hjelp til å komme seg på sykehus i Polen. Pastor  Sylwester deler videre: – Da legene undersøkte henne kunne de ikke finne spor av kreft. Hun var blitt helt frisk!

Wifi-passordet som ledet til tro

I en krevende tid har menigheten i Zamosc hatt mange sterke opplevelser, og vitnesbyrdene er mange. Pastoren i Zamosc forteller videre om en gruppe på 11-12 ukrainere som kom innom menigheten. -Vi satt og spiste middag og de spurte om passordet til internett, sier Sylwester. -Passordet var Johannes 3:16, og de lurte på hva det betød.

-Vi fant frem en ukrainsk bibeloversettelse, slo opp verset og ga Bibelen til ei av damene som satt der. Hun leste verset høyt og da hun hadde lest det satt hele gruppen og gråt, tydelig berørt av teksten. Guds nærvær var så sterkt til stede i rommet.

– For ikke lenge siden fikk jeg en melding fra henne. De er nå i Tyskland og alle har tatt imot troen på Jesus. Så fortsetter pastor Sylwester å fortelle om bønnesvarene og miraklene de har opplevd de siste månedene.

Av Naomi Curwen

Vi vil stå sammen med våre venner i Øst-Europa i en svært krevende tid.
Bli med og gi en gave til julekampanjen!