Psykiateren Gordon Johnsen er kjent som pioneren som grunnla Modum Bad. Sin bakgrunn i Misjonskirken Norge har han både fra sine foreldre, men også da han selv var styreleder for kirkesamfunnet etter andre verdenskrig. Han brant for sjelenes frelse og helse.
Gordon Hamilton Johnsen ble født 29. desember 1905 i New Haven, Connecticut i USA. Foreldrene Martha Marie (født Hansen) og Ludvig Johnsen var prestefolk der i en dansk-norsk frikirke. I 1934 giftet Gordon seg med sykepleier Inga Marie Nilsen, og de fikk sju barn. Gordon døde 15. september 1983 i Flekkefjord og ble begravet 22. september på Vestre gravlund i Oslo.
Ville bli Kina-misjonær
Gordons far, Ludvig Johnsen, var preget av de store vekkelsene anført av Dwight L. Moody, A. B. Simpson og Fredrik Franson. I 1919 ble Ludvig kalt til pastor i Oslo misjonskirke Betlehem og var dette fram til 1938. Gjennom faren møtte unge Gordon kristentroens kraft til liv og arbeid. Moren åpnet sansene for skjønnhet og kultur.
– Den russiske forfatteren Dostojevskij bestemte mitt psykiatriske syn, Victor Hugo mitt sosiale syn, sa han siden.
Foreldrene hadde nok helst sett at han gikk i farens fotspor, men Gordon valgte legeutdannelse. Tanken var å bli legemisjonær i Kina, men sykdom satte en stopper for utreisen. Dessuten ble grensene stengt for misjonærer, til stor skuffelse for Gordon og kona Inga, som han hadde truffet på Sørlands-ferie. Begge ønsket å tjene Gud med sitt liv.
En drøm og en nabo
Gordon tok examen artium ved Kristelig Gymnasium i 1924 og medisinsk embetseksamen i 1932. Tidlig i medisinstudiet hadde Gordon møtt H. I. Schou, en kjent kristen psykiater i Danmark. Han drev Dianalund nervesanatorium. Alt da ble tanken om en tilsvarende institusjon i Norge født.
Etter å ha vært assistent for distriktslegen i Balsfjord, samt kandidat ved Tromsø sykehus, opprettet Gordon privat praksis i Ringsaker årene 1934-36. Nabolegen het Einar Lundby. Vennskapet mellom de to skulle vare livet ut og være grunnleggende for utviklingen av Modum Bad og Institutt for sjelesorg.
– Det var knapt en dag uten at vi på en eller annen måte kontaktet hverandre og ba sammen, fortalte Gordon til Alfred Hauge som skrev biografien om ham.
«Kjærligheten gror aldri vakrere enn i et sinn som virkelig har lidd.»
Psykiateren Gordon Johnsen bygget sammen med legen og sjelesørgeren Einar Lundby opp sykehuset som i dag heter Modum Bad. Senere ble «Institutt for sjelesorg – Einar Lundbys stiftelse» etablert som er en selvstendig enhet under Modum Bad.
Einar Lundby (t.v.) og Gordon Johnsen.
Livsprosjektet
Etter et nytt besøk hos H. I Schou i Danmark besluttet Inga og Gordon at de ville vie livet til å bygge et nervesanatorium på kristen grunn i Norge. Samtidig brøt Lundby opp fra sin praksis og gikk i gang med å etablere et kristent sjelesorg- og hvilehjem. Begge deler tok sin tid. Tolv år gikk før Solborg hvilehjem åpnet dørene og tjue år før første spadetak på Modum ble tatt. Martin Mosvold ga den første store gaven til sanatoriet og ivret sammen med andre i vennekretsen til Inga og Gordon for at målet skulle nås.
Andre inspiratorer var tyske Ernst Kretschmer samt Paul Tournier og Carl Gustav Jung, begge psykiatere fra Sveits. For Einar Lundby og Gordon Johnsen ble dessuten Oxford-bevegelsen en mektig impuls.
Under og tre år etter krigen var Gordon fengselslege. Deretter var han reservelege ved universitetets psykiatriske klinikk på Vinderen, fulgt av ti år som overlege på Lovisenberg Diakonale Sykehus.
Historisk grunn
Olav den hellige skal ha ridd over moene der Modum Bad nå ligger. Hesten snublet og sparket opp sanden, og en kilde sprang fram. Til denne kilden valfartet folk i århundrer. Mannen som bygde Modum-anlegget het Heinrich Arnold Thaulow og var lege.
Kurstedet med de vakre villaene og parkanlegget åpnet i 1857 og tiltrakk seg gjester fra hele Nord-Europa. Henrik Ibsen og Edvard Munch var blant dem. Kursalen ble tatt i bruk i 1868, en parallell til staselige festsaler ved badene sør i Europa. Tre timer daglig ble det spilt og sunget for gjestene. Familien Thaulow drev stedet til 1939 da Røde Kors overtok.
I 1982 var Kong Olav 5 tilstede i forbindelse med feiringen av Modum Bads 25-års jubileum. Til venstre går overlege Atle Roness. Foto: Modum Bads arkiv.
Parallelt drømte Gordon og Einar videre om å reise et sykehus for «nervøse» og et sjelesorghjem på kristen grunn. I en bønnegruppe ba de trofast om «vei og midler» og under krigen ble det første styret dannet.
I 1954 underskrev de kjøpekontrakt med Røde Kors og overtok Modum Bad. Den 30. desember 1957 ble Modum Bad Nervesanatorium innviet med 64 pasientplasser. Pågangen av pasienter var så stor at kun ti prosent fikk plass. Begrepet «nervesanatorium» var i bruk til tidlig på 1990-tallet. Da ble navnet Modum Bad-klinikken.
Nytenkning
Modum Bad kunne raskt vise til gode resultat. Med sine åpne avdelinger og store grad av frihet for pasientene skilte det nye sykehuset seg ut fra andre psykiatriske institusjoner. Samtalebehandling (psykoterapi) både individuelt og i gruppe sto sentralt. Arbeidsterapi aktiverte kreative evner og parken innbød til rekreasjon og fysisk utfoldelse. Det ble lagt vekt på undervisning og sykehuset var det første som innførte familieterapi – ut fra tanken om at relasjoner kan være sykdomsfrembringende. Det er ikke alltid det bare er personen med symptomene som er syk i familien.
For Gordon fantes det ingen håpløse tilfeller. Han så kjærligheten til mennesket som felles fundament for psykiatri, psykoterapi og sjelesorg. «Hans liv var et hundre prosent engasjement for å lære mennesker å tro på kjærligheten», som det står i festskriftet i anledning hans 70-årsdag.
Medlidende
Takket være overlegens åpne grunnholdning våget staben på Modum å tenke nytt og åpnet i 1985 et eget forskningsinstitutt. Han ble kontroversiell da han med støtte fra helsemyndighetene tok i bruk LSD i behandlingen. Studier av terapien viste at mange pasienter med alvorlige tvangslidelser hadde fått betydelig hjelp.
Gordon var ellers opptatt av å tenke tverrfaglig. Han arrangerte jevnlig seminar for psykiatere, sjelesørgere og familierådgivere sammen. Det gjelder å redde sjeler for himmelen, men også å redde mennesker i dette livet, understreket overlegen.
Gordon så sin legegjerning båret av en kjærlighet som ikke kunne annet enn å hjelpe. Den medlidende Kristus var et forbilde for ham. Det hjalp han òg til å møte grensen der han selv ikke kunne hjelpe mer.
«Knapt noen gang føler vel en lege sin egen litenhet slik som når lidelsen har nådd inn til iskulden i selv vitalfølelsen i sjelens dyp. Men i denne lidelsens smerte er det en eneste en som kan dele den, være i den, lide med i den. Han har selv følt angstens kvelende grep, gudsforlatthetens mørke, for at han skulle være hos hver eneste en som lider. Han lærer sine etterfølgere rikdommen ved å være i lidelsens fellesskap, og tro på lyset og bære frem lys og håp, selv når alt er mørkt», skrev han i boka «Nervøsitet og kristenliv».
«Lidelse kan nemlig være av en slik art at man for all del ikke ville ha unnvært den.» (Gordon Johnsen)
Kultur og kirke
Musikk, drama, litteratur og ulike kreative aktiviteter ble tidlig tatt i bruk som del av behandlingsopplegget på Modum. En stor dag var det da den gamle Kursalen sto fram i ny drakt. Den nye festsalen har siden vært rammen for store kulturelle opplevelser for pasienter, stab, gjester og bygdas folk.
Etter Gordons tid har Olavskirken sett dagens lys, et åndelig samlingspunkt for hele Modum-landsbyen. Det er også etablert en voksenpsykiatrisk poliklinikk for nærmiljøet, et eget samlivssenter samt Villa Sana, et tilbud for helsepersonell som sliter i forhold til yrke og samliv.
Pastorenes hjelper
I fem år etter krigen var Gordon styreleder i Misjonskirken Norge. Han satt også som medlem i skolestyret for Ansgarskolen. I minneordene i Misjonsbladet for Gordon skriver daværende misjonsforstander, Bjørn Øyvind Fjeld, at mange av våre pastorer og misjonærer fikk støtte og hjelp av Gordon. «Den som har søkt hans personlige råd og hjelp har merket hans autoritet, visdom og varme», skrev Fjeld.
En av dem som uttrykte takknemlighet for dette var Frank Mangs. Ved Gordons begravelse sender Mangs en hilsen der han forteller at hans tjeneste ville tatt slutt over tjue år tidligere om ikke Gordon hadde blitt ham til hjelp.
Arbeidshest
Gordon hadde stor arbeidskapasitet. Han sto opp hver morgen klokken seks. Etter kaffe og andakt med Inga installerte han seg på hjemmekontoret. Det første han gjorde var å lese i Bibelen, 10-15 sider hver dag. Hver fredag kveld åpnet ekteparet stua for alle som ville lese og samtale om kommende søndags tekst. Fra klokken ti på kvelden til midnatt besvarte han brev som var blitt liggende etter vanlig kontortid.
Foruten å lede sykehuset brukte han mye tid på foredrag og forkynnelse. Folkeopplysning om sjelslivets sunnhetstegn og sykdomstrekk, om ekteskapskriser og seksuelle problem var de vanligste temaene. Opptil 40 av årets søndager talte og foredro han utenfor Modum. Han reiste også mye i utlandet og skrev ti bøker.
– Det hender folk spør om hemmeligheten bak min store arbeidskapasitet. Da svarer jeg: Hun heter Inga, sa Gordon Johnsen. Inga Johnsen holdt nemlig ikke bare familien sammen.
– Det er feil å tro at jeg har levd mitt liv isolert fra sykehuset. Når han «satte i gang», måtte jeg være med like visst som staben, sa Inga.
Pensjonistene Inga og Gordon flyttet ikke langt. Pensjonisttilværelsen tilbragte de som husfolk med egen bolig i tilknytning til Institutt for sjelesorg.
Guds ære
– De fineste egenskapene har jeg sett hos lidende mennesker. De er bærere av verdier som ikke helse kan gi. Lidelse kan nemlig være av en slik art at man for all del ikke ville ha unnvært den, sa pionerpsykiateren. Selv ga han Gud all ære.
– Modum Bad er ikke min fortjeneste. Jeg gjorde bare det Gud ba meg om.
– Han etterlot seg en arv av styrken i en slitesterk tro. Det sentrale i denne troen var vissheten om Guds nåde og tilgivelsens realitet. Dette ga tro på at det alltid var en ny mulighet og at dette tilbudet var åpent for alle. Han ville at Modum Bad skulle være gjennomsyret av tro, håp og kjærlighet, forteller Gordons sønn, Einar Johnsen, som selv er psykiater.
Boken «Møter med sårbare sinn»
Boken handler om Modum Bads grunnlegger, Gordon Johnsen. Her møter vi Gordon Johnsen som menneske, tenker, psykiater, sjelesørger, folkepedagog og institusjonsbygger. Boken ble utgitt i 2020 av Hertervig Forlag, og den er skrevet av Øyvind M. Eide med flere, blant annet datteren Helen J. Christie og sønnen Einar Johnsen.
Skrevet av tidl. arkivleder Ingunn Rui, Historisk arkivsenter.
Oppdatert av redaktør Trond Filberg.
Misjonskirken Norge.
Foto: Modum Bad, privat og Misjonsbladets arkiv.
Oppdatert 26.06.2022.
Les om flere pionerer og historiske personer i Misjonskirken Norge.
www.misjonshistorie.no
Kilder:
- Alfred Hauge: «Plogmann og såmann» (Lu-Mi Forlag 1976)
- Frøshaug/Kvebæk/Ravnsborg: «Visjon og vilje» – festskrift utgitt ved Gordon Johnsens 70-årsdag (Fabritius 1975)
- «Nervøsitet og kristenliv» (Vårt Lands forlag 1964)
- Ungdom i Oppdrag: «En plogmann i Guds hage» (video, 1983)
- Misjonsbladets arkiv
