Håkon Fagervik med flere spiller og synger på butikk, ved frelsesarmeens gryte

LOKAL HELTINNE: Yurany Pérez (til høyre i bildet) er fotballtrener og et tydelig forbilde for jentene i bydelen. Hun var en av de første jentene i fotballprosjektet i Granizal. Nå er hun en ressurs for forandring av bydelen. Foto: Andre Tjersland


Julekampanjen 2020
♥ Gi en gave

Forandret liv gjennom fotballen

For mange jenter i Granizal er det å bli gravid tidlig og ende opp som enslige forelder det mest sannsynlige fremtidsbildet. Jentefotball-prosjektet peker på at det finnes en annen vei.

På en åskam utenfor Medellín i Colombia, står ei tenåringsjente og ser på gamle bilder. Hun er iført treningstøy og pilotbrillene på hodet holder håret unna ansiktet. Hun smiler med store hvite tenner når hun finner seg selv på de gamle gruppebildene og utbryter:

– Hei dere, husker dere hvor forferdelig jeg var på den tiden?

Fotball og vennskap

Yurany Pérez er ei av de første jentene som ble rekruttert til å spille fotball ved bydelshuset i Granizal. Hun var på vei inn i tenårene, med en krevende hjemmesituasjon, skolen var utfordrende og fremtiden hadde lite å by på. Fotballprosjektet, som Misjonskirken Norge støtter økonomisk, har vist seg å bety mye for mange jenter i den fattige bydelen.

– Da jeg ble ansatt for å jobbe her i Granizal så ble jeg kjent med en bydel med mange utfordringer, forteller Maria Cristina Monsalve, som har siden 2013 ledet et lokalt prosjekt for å endre livssituasjonen for internflyktninger.

Fotballbanen i Granizal

Fotballbanen i Granizal er et viktig samlingssted for de unge i området. Her fra en av fotballcupene i 2019.

.

– Jeg ble da kjent med Colombias nest største bosetning av internflyktninger, totalt ignorert av kommunale myndigheter. Jeg ble kjent med en virkelighet hvor en uformell ledelse regjerer, og hvor lov og orden håndheves utenfor statens kontroll. Ikke minst ble jeg kjent med store mengder unge jenter som ofte hadde én vei videre i livet: bli gravid tidlig, få barn og ende opp som enslige forsørgere, forteller Maria Cristina engasjert.

Da Maria Cristina og hennes team inviterte folk til samlinger, merket de at det var særlig høy temperatur på samlingene for unge jenter. Konfliktene var mange og framtidsutsiktene små. Samtidig så prosjektlederne at et steinkast fra menighetens lokale, var det bare gutter som brukte den lokale fotballbanen.

Det ble mange blikk og stor oppstandelse i bydelen da jentene inntok fotballbanen. Med årene har det blitt et fast innslag at jentelagene fra de ulike delene av området møtes til trening og turnering på banen.

– Vi spiller med ulike verdier som tema, og har i tillegg temasamlinger om dette, forteller Yurany. Hun var en av de yngste jentene som ble med. Selv har hun vokst mye gjennom fotballprosjektet, og den siste sesongen har hun vært trener for jentelaget «Amistad» som betyr vennskap.

.

Jenter samlet i gruppe ved bydelshuset

Jentene samles også til gruppesamlinger hvor de snakker om ulike livsnære temaer. Foto fra prosjektet.

.

Forandring steg for steg

Fotballen og trenerrollen har gitt ny retning og håp for Yuranys fremtid, og hun har blitt en profilert og innflytelsesrik person blant jentene i bydelen.

– I tillegg til å være fotballtrener leder jeg også ei forandringsgruppe, deler Yurany engasjert.

– Vi er ei gruppe jenter som har gått til fots med kamera gjennom hele bydelen og kartlagt og dokumentert tilstanden. Vi har fremhevet ting vi liker og satt fingeren på ting vi ønsker skal endres.

.

Utdeling av medaljer på fotballbanen

Øyvind Slåtta (i midten) deler ut medaljer til deltakerne på jentecupen i 2019.

.

Dette initiativet har resultert i en kunstutstilling som Yurany stolt viser frem. I utstillingen spiller blant annet rør en viktig rolle, som symbol på mangelen på innlagt vann og kloakk i området. Et innbyggerinitiativ har nå blitt gjennomført etter alle formelle krav i det colombianske systemet, og hvis systemet responderer som det skal, kan det bety at området får kommunalt vann og kloakk.

– Volden er her fremdeles. Fattigdommen preger fortsatt familiene. Flukt og traumer har også satt dype spor. Mange ganger ber jeg, Jesus, kom snart igjen! Men Yurany er forandret. For ja, vi husker godt hvordan du var tidligere, avslutter Maria Cristina i latter og med håp i stemmen.

Tekst:Rachel E. Olsen
Foto: André Tjersland

Jente med jordrake i Granizal

Håpet i Granizal

Gi håp og bedre livsvilkår for mennesker på flukt i eget land, ved å bidra i årets julekampanje!

  • Gi via Bidra.no
  • Vipps til 117008 eller til kontonr 3000 15 10300.
    Merk da gaven «Julekampanjen».

Les mer på mknu.no/julekampanje.

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Innovativ Design

X