Evangeliets muligheter

.

av Gordon Valen

Høyskolelektor ved Ansgar Høyskole

Evangeliets muligheter

Jeg sender dere, sa Jesus til disiplene. Vi har fått stafettpinnen med de gode nyhetene om frelse og evig liv. Men hvem skal vi sende?

Vi skal sende flere arbeidere til tjeneste i Guds rike! Det bestemte Misjonskirken Norge på generalforsamlingen i november. Veldig gledelig, framoverlent og utfordrende! Nå blir det spennende å følge med på hvem og hva og hvor. Og på hvordan fokusområdene «tro, sende og plante» vil prege menighetene og storfellesskapet lokalt, nasjonalt og internasjonalt.

Nå er det jo Gud som er Senderen med stor S. Han som sendte sin egen sønn til verden, for at verden skulle bli frelst ved ham. Jesus fulgte deretter bra opp, da han sendte disiplene ut med ordene: Fred være med dere! Som Far har sendt meg, sender jeg dere (Joh. 20,21). For at det ikke skulle være noen tvil om oppdraget gjentok Jesus budskapet flere ganger og på flere måter.

Misjonsbefalingen i Matteus evangelium er kjent, og helt på tampen, i Jerusalem like før han blir tatt opp til himmelen, sier han en siste gang: Dere skal få kraft når Den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og helt til jordens ende (Apg 1,8).

Så husker vi hvordan disiplene ble fylt av Den hellige ånd og frimodig vitnet om evangeliet om Jesus Kristus. Siden den gang har slekt fulgt slekters gang, og vitnesbyrdet har nådd helt til vårt hjørne av verden. Nå har vi overtatt stafettpinnen. Vi vil hjelpe mennesker til tro på Jesus, sende ut arbeidere til Guds rike og plante nye menigheter.

Jeg har selv hatt gleden av å være utsendt til Colombia. Jeg vil på det varmeste anbefale at vi i denne prosessen lar oss inspirere av våre trossøsken i andre deler av verden. For eksempel av hvordan misjonskirken Shalom i Medellín i Colombia hver uke sender flere frivillige medarbeidere til bydelen Granizal, høyt oppe i fjellsiden, med den beste utsikten over Aburrá-dalen. Innbyggerne i dette nest største flyktningeområdet i Colombia har uendelig mange behov. Her har Shalom plantet menighet og startet samfunnshus, og hjelper spesielt unge jenter og eldre kvinner med utfordringer livet bringer. Noen av de unge guttene uten trygge familier, får muligheten til å bo på Fredens hus utenfor byen. Noen minutters spasertur unna kirkebygget, gjennom labyrinter av enkle hus og hytter, ligger enda et diakonalt prosjekt. Dette ble startet av mødre i bydelen og har nå med god støtte fra Shalom. Her spiser nabolagets barn, bydelens nybakte tenåringsmødre får støtte og hjelp i sin nye rolle, og nå i det siste: Mødrene på senteret har bedt menighetens utsendte om bibelundervisning!

En annen kilde til inspirasjon er de mange historiene i Bibelen hvor Jesus inviterer og sender helt vanlige mennesker. Et eksempel er gutten med nistepakken i Johannes evangelium kapittel 6. Tenk at Jesus kunne bruke guttens to fisker og fem brød for å mette 5000 mennesker! Gutten hadde ikke gjort noe annet enn å holde seg i nærheten av Jesus, og så la Han velsigne det lille han hadde med seg den dagen. Underet tok Jesus seg av. Disiplene delte ut maten. Gutten fikk oppleve at Jesus bruker den vi er og det vi har, for å velsigne dem rundt oss – der vi er.

Nå skal altså vi sende flere arbeidere til tjeneste i Guds rike! Nærme, eller langt bort? Til den ene eller de mange? Det blir spennende å være med! Her på tampen, en utfordring fra Paulus. Gud velsigne deg! Hver den som påkaller Herrens navn, skal bli frelst. Men hvordan kan de påkalle en de ikke tror på? Hvordan kan de tro på en de ikke har hørt om? Og hvordan kan de forkynne hvis de ikke er utsendt? Det står jo skrevet: Hvor vakre de er, føttene til dem som bringer godt budskap! (Rom 10,13-15)