NGOUÉDI: Bibelskolen på Ngouédi ligger nydelig til i et kupert og frodig landskap. Her utdannes fremtidens pastorer, evangelister og ledere i vår søsterkirke i Kongo. Foto: MKN.
Med hjerte for menighet og misjon
I Kongo kommer stadig nye mennesker til tro. De kan fortelle om statistikker av helt andre dimensjoner enn i Norge! Det er derfor et stort behov for flere pastorer for å følge opp menighetene.
Et eksempel er menigheten med over 9000 medlemmer og kun syv pastorer. Det er nærmere 1300 medlemmer per pastor. Behovet er stort, men mange har ikke studiekompetansen som må til for å starte på utdannelsen ved det teologiske seminaret, rett utenfor Brazzaville.
– Det kongolesiske samfunnet trenger pastorer som er godt utrustet og som forstår vår kontekst. Derfor er pastorutdanningen på Ngouédi så viktig. Den er for studenter som mangler studiekompetanse, men som har et brennende hjerte for å tjene i menighet og misjon, forklarer Dr. Rosin Bantsimba Sita Louessemo, rektor på Ngouédi.
Alenemor med evangelist-drøm
Ngouédi ligger nydelig til i et kupert og frodig landskap, en fire timers kjøretur vest for hovedstaden Brazzaville. Kongos Evangeliske Kirke har i flere tiår utdannet evangelister på Ngouédi. Nå tilbyr bibelskolen en treårig pastorutdanning. Her har de mer vekt på praksis og basisundervisning som lesing og skriving, i tillegg til bibelundervisningen. Etter tre år kan de fortsette studiene på det teologiske seminaret om de ønsker.
Flere av studentene bor her sammen med familien sin. En av dem er 52 år gamle Nathalie Atipo. Hun er enke, mor til tre barn og forsørger i tillegg tre andre barn. Hun er takknemlig for at det finnes en pastorutdanning for de uten studiekompetanse, som har mer praktisk fokus i undervisningen.
– Jeg drømmer om å reise rundt for å evangelisere og hjelpe fattige, for å gi tilbake livslysten hos dem som har mistet håpet, forteller Nathalie.
– Pastorutdanningen på Ngouédi interesserte meg fordi man her blir utrustet for praktisk og utadrettet tjeneste, og ikke bare teoretisk teologi.
Tre pastorstudenter utenfor undervisningsbygget på Ngouedi. Foto: MKN
Menigheter og matprosjekter
– I løpet av mitt siste studieår av doktorgraden i teologi, som jeg tok i Kamerun, fikk jeg en drøm om en plass kalt Ngouédi. Det var et sted jeg aldri hadde vært før, forteller Dr. Sita.
– Da jeg ble ansatt som rektor på bibelskolen i Ngouédi i 2020, opplevde jeg det som et kall, forklarer han videre.
Rektor Sita deler entusiastisk visjonen om å utdanne pastorer som både kan forkynne og lede menighet, og som kan starte lokale, utviklings- og matprosjekter. Derfor får studentene også en egen jordlapp og noen husdyr de skal ta vare på under studiene.
I fjor ble 37 elever uteksaminert. I år er 17 studenter i gang med siste året, 3 kvinner og 14 menn.
Vi vil støtte fremtidens pastorer
Ledertrening og pastorutdanning er viktige satsingsområder i Misjonskirken Norges internasjonale arbeid. Vi har støttet bibelskolen på Ngouédi i mange år og vi vil fortsette å samarbeide med Kongos Evangeliske Kirke om dette i tiden fremover.
Vår støtte går konkret til utbygging og forbedring av klasserom, tiltak for bedre levekår for pastorstudentene og drift av bibelskolen.
Studentene er fremtidens pastorer, evangelister og ledere i Kongo-kirken. Dette er mennesker vi vil støtte og satse på, som familiefaren Emmanuel:
– Min eneste drøm er å få tjene Gud som pastor.
Hver søndag er det gudstjeneste i den lokale kirken på Ngouedi. Foto: MKN
Enkle kår
På Ngouédi har de skapt et lite lokalsamfunn og hver søndag samles de til gudstjeneste i menigheten på området, sammen med lokale beboere.
Kirkens eiendom er ti mål og består av en skolebygning med bibliotek, kontorer og undervisningsrom, kirkebygg, et vanntårn og boliger for lærere og studenter. Levekårene er svært enkle og til tider ganske utfordrende.
– Det er en stor glede å få studere her, på tross av utfordringene vi møter, deler Nicaise Emmanuel. Han er 45 år, gift og far til fem barn. I tillegg forsørger han tre andre barn.
Akkurat nå har de utfordringer med skittent drikkevann på stedet. Dette skyldes dårlig vedlikehold av vanntårnet og rørsystemet. I tillegg er skolens bil ute av drift, noe som betyr at studentene må gå 8 km hver vei til nærmeste landsby, for å kjøpe vann og annet de ikke dyrker eller avler frem selv.
– Jeg tenker på prøvelsene litt som erfaringen israelsfolket fikk under ørkenvandringen, sier Emmanuel med et smil.
