Hans Nielsen Hauge – banebryter for vekkelse

Banebryteren for vekkelse

Hans Nielsen Hauge vekket sin samtid både for åndelig overgivelse til Gud, likeverd og engasjement for industriell utvikling. I 2021 markeres 250 år siden hans fødsel.

Hans Nielsen Hauge ble født 3. april 1771, på Rolvsøy i Østfold. Han døde 52 år gammel, den 29. mars 1824, på Bredtvet i Oslo (Kristiania).

Det er mange titler man kan sette på Hans Nielsen Hauge, men hans virke er så bredt at han går utenpå det meste. Skillelinjene mellom predikant og samfunnsengasjement er vanskelig å sette. På dagtid kunne han hjelpe bønder, mens han på kveldene forkynte evangeliet.

I fengslet bad han for familie og folk, men ble hentet ut av myndighetene for å få hjelpe samfunnet i kriser. Han var bonde og kjøpmann, grunnlegger av industri og reisende. Hauge skrev om lag tretti skrifter og flere sanger. Han kjempet for likestilling og lekmannsrett, og ble en foregangsmann for senere reformer innen kirkeliv og samfunn.

Der er derfor ikke merkelig at vi i dag kan lese så mange bøker og artikler om Hauge. Omtalen på denne nettsiden er derfor  begrenset og på ingen måte fullstendig. Det er mer et forsøk på å gi et innblikk og spore videre til flere kilder om Hauges liv og virke.

En åndelig opplevelse 

Da Hauge var om lag 24 år tok han et valg om å forlate ungdomsmiljø i Fredrikstad og dra tilbake til familiegården. Han søkte Gud gjennom å lese religiøse skrifter, bønn og åndelig ettertanke. Da han så arbeidet ute på jordet den 5. april 1796 fikk han sin mye omtalte åndsopplevelse, som skulle forandre og sette retning for hans liv. Den hellige ånd kom over ham, og selv beskriver han dette slik i ett av sine skrifter, Religiøse Følelser (1817):

«Nu blev mit Sind saa opløftet til Gud, at jeg ikke sandsede mig, eller kan udsige hvad som foregik i min Sjel; thi jeg var uden for mig selv, og det første min Forstand samlede sig, da fortrød jeg paa, at jeg ikke havde tjent den kjære og over alting gode Gud, og at jeg nu syntes intet i Verden var at agte. At min Sjel følte noget Overnaturligt, Guddommeligt og Saligt; at det var en Herlighed, som ingen Tunge kan udsige, det mindes jeg denne Dag saa klart, som det skulde skeet faa dage siden.»

Forkynte tross forbudet

Hauge opplevde at gjennom sin fornyelse i troen, fikk han et kall til å forkynne evangeliet. Han ville vie sitt liv til «Gud og sin Næste». Han stod sterkt i sin oppfatning om fritt å kunne dele Guds ord med alle han møtte, gjerne i grupper og forsamlinger. Med sine særlige evner til å samtale med mennesker, møtte han mange på sine lange vandringer i Norge. Dette skapte en ny folkebevegelse, som gjerne betegnes som haugianerne.

Hauges vekkelsesmøter var derimot lite likt av myndighetene og ble oppfattet som et radikalt opprør mot lovverket og presteskapet. Kong Christian VI hadde nemlig i 1741 utstedt en forordning om religiøse forsamlinger for å hindre kirkelig uorden. Forordningen som ble kalt «Konventikkelplakaten», innebar at det var ulovlig for folk flest å arrangere «gudelige forsamlinger («konventikler»), uten at sognepresten hadde godkjent dette.

«Hans Nielsen Hauge er den viktigste enkeltpersonen i norsk kirkehistorie. Han har hatt stor betydning for lekfolkets innflytelse i kirken. Hauge var mannen som flyttet den protestantiske tro fra lovbøkene og ned i folks hjerter. (Ingunn Folkestad Breistein, rektor ved Ansgar høyskole og professor i kirkehistorie)

Hauge innhentet aldri tillatelser fra prestene til sine forsamlinger, og dette ble bakgrunnen for fengslinger og rettsaken mot Hauge. Fra årene 1797 ble han jevnlig arrestert, og i 1799 satt han en måned i tukthus i Trondheim etter sju ukers varetektsarrest. I 1804 opprettet myndighetene er omfattende rettsak mot ham. De nedsatte en kommisjon for å undersøke saken hans, og i mellomtiden ble han sittende i fengsel. Mot slutten av fengslingstiden fikk han imidlertid mer frihet, men var likevel under myndighetenes varetekt fram til 1811. Først i 1813 fikk han dommen: to års slaveri med festningsarbeid.

Hauge anket dommen, og før jul i 1814 ble dommen omgjort til 1000 riksdaler i bøter for overtredelse av Konventikkelplakaten og fornærmelige uttalelser om prestene. Fire år senere gav staten ham en erstatning for fengslingsårene, på 2614 spesidaler for tapt inntekt og tap av formue. Men alle årene i fengsel brøt ned Hauges helse, og han hadde store plager resten av livet.

Les mer om Hauges forkynnergjerning og kamp mot myndighetene – Store Norske Leksikon >>

Da Norges grunnlov ble skrevet på Eidsvoll i 1814, var flere haugianere representert. En av dem, Christopher Borgersen Hoen fra Eiker, ble siden en drivkraft i arbeidet for å få opphevet Konventikkelplakaten i 1842. Hauge og haugianerne stod på barrikadene for fri forkynnelse og forsamlingsrett, og dette ble grunnlaget for videre vekkelse og menighetsdannelser utenfor Statskirken.

I 1845 ble «Dissenterloven» innført («Lov angaaende dem der bekjende sig til den Christelige Religion, uden at være medlemmer af Statskirken»). Først da ble det lovlig å organisere menigheter og trossamfunn utenfor statskirken. I spissen for dette stod presten Gustav Lammers, som i 1856 var med å stiftet flere frie menigheter som i dag tilhører Misjonskirken Norge.

Les mer om bakgrunnen og stiftelsen av Misjonskirken Norge >>

Hauges familie og liv

Hans Nielsen Hauge var sønn av Niels Mikkelsen Evenrød og Maria Olsdatter Hauge. Han vokste opp i en stor søskenflokk under enkle kår på gården Hauge i Tune. I januar 1815 giftet han seg i Gamle Aker kirke med Andrea Andersdatter Nyhus fra Nes. Da Andrea senere samme år i desember skulle føde deres første barn, kjente hun seg syk. Bare ei uke etter fødselen av sønnen, døde hun i barsel. Sønnen, Anders Hauge, ble senere prest og stortingsmann.

I januar 1817 giftet Hauge seg med Ingeborg Marie Olsdatter fra Gjerpen. De fikk tre barn sammen, men alle dør tidlig: sønnen Niels (1817-1820), datteren Oline Maria (1819-1822) og Nille Marthea (1821-1826).

Minnestøtten ved gravstedet til Hans Nielsen Hauge, Gamle Aker kirke i Oslo. (Foto: Trond Filberg, copyright)

Etter fengselsårene, fikk Hans Nielsen Hauge i 1811 en bolig av sin bror, Michel, som eide Bakkehaugen gård i Oslo. Boligen som ble kalt «Haugestua», ble utskilt fra gården. Hans grunnla samme året Bakke Mølle i Nydalen. I 1817 kjøpte nygifte Hans Nielsen Hauge Bredtveit gård i Oslo. Han drev gården til staten kjøpte den i 1923, stedet som senere ble eiendommen for Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

Følg Jesus!

Tiden i fengsel hadde gitt Hauge mange helseplager, og i 1824 ble han så syk at han måtte holde sengen. En dag i mars fikk han sterke brystkramper, og kunne knapt snakke. Ingeborg og noen av deres nærmeste stod ved sengen hans, da han prøvde å si noe.

Plutselig hørte alle ham si: «Følg Jesus!». Like etterpå utbrøt han med glede i ansiktet: «O du evige, kjærlige Gud!». Ingeborg sa: «Han vil visst ta deg til seg nå», og han svarte: «Ja», og bad dem om å be sammen med seg. Så dør han.

Hans Nielsen Hauge ble nesten 53 år gammel. Han ble begravet på Gamle Aker kirkegård, der det i dag står en minnestøtte over ham.

På støtten ved graven står det blant annet skrevet:

«Herunder hviler de jordiske levninger af vor medchristen broder og ven, Hans Nielsen Hauge, født på Rolfsøen i Thune Sogn, død paa gaarden Bredtved i Aggers Sogn D. 29 Marts 1924. – Han levede i Herren. Han døde i Herren. Af Jesu naade modtager han Salighed».

Pioner for næringsliv og samfunnsutvikling

Hauge startet om lag tretti virksomheter i Norge, og direkte eller indirekte var han med å starte og finansiere trolig mer enn hundre virksomheter. I 1801 ble han borger og kjøpmann i Bergen. Senere var han med å starte opp papirfabrikker både på Eiker og på Fennefoss i Aust-Agder. På Eg utenfor Kristiansand grunnla han et teglverk, og startet koppergruve i Vingelen i Hedmark og et møllebruk i Gravdalen utenfor Bergen.

Hauge utbedret plogen og veiledet bønder for bedre jordbruk. Han etablerte den første mølla på Bakke gård ved Akerselva i Oslo, med møllehjul og demning. Mens han satt fengslet tok han opp strikkingen som han hadde lært i barndommen, for å skaffe seg noen sårt trengte inntekter.

Ved hungersnøden under Napoleonskrigen reddet han mange ved opprettelsen av tre saltkokeriet langs kysten, for å konservere fisk som ble fraktet til andre deler av landet. Han hadde nemlig lært seg en metode for å utvinne salt av sjøvann, og fikk lov å forlate fengslet for å etablere saltutvinningen i Norge.

Noen av virksomhetene og produktene eksisterer fremdeles, blant annet ullvarefabrikken Devold og Möllers Tran, den første medisintran i verden. Sin gode venn Christopher Grøndahl, hjalp han til å starte et boktrykkeri, Grøndahl & Søn, som senere trykket flere av Hauges skrifter. I dag er dette trykkeriet en del av Cappelen Damm.