HAUGE-FORFATTER: – Det var spesielt å oppdage i skriveprosessen om Hans Nielsen Hauge, at mine forfedre har vært ivrige haugianere, sier Inger Anna M. Drangsholt. I år ble boka hun har skrevet om Hauge utgitt. (Foto: Drangsholt) 


Hauge levde for noe større

Hans Nielsen Hauges virksomhet skapte mange gode kristne hjem og forretningsfolk som bygde opp samfunnet.

– I grunnen handler det mye om å leve for noe større. Akkurat det er mottoet til menigheten jeg går i, Flekkerøy misjonskirke. Legg til «elsk Gud og din neste, og la det vises i gjerninger», så har vi sammenfattet Hauges intensjoner, sier Inger Anna M. Drangsholt. Hun har skrevet boka «Hans Nielsen Hauge – Fakkelbæreren», som ble utgitt tidligere i år.

Boka har en fortellende linje som går tett inn på Hauges indre liv og sterke opplevelser. Inger Anna gir leseren gode oversikter over Hauges liv og kilder til videre lesning.

Hvem skal jeg skrive om?

– For noen år siden skrev jeg en bok om misjonær Annie Skau Berntsen i Norske kristne helter-serien til forlaget Proklamedia. De ønsket at jeg skulle skrive minst én bok til i denne serien. Jeg var høygravid på dette tidspunktet, og jobbsituasjonen videre var uviss. Så jeg sa at jeg skulle forsøke, men visste ikke hvor lang tid det ville ta.

Blant alle norske kristne helter jeg kunne skrevet om, var det akkurat som om navnet Hans Nielsen Hauge stakk seg ut. Da en kvinne på et kristent stevne ikke lenge etterpå sa til meg «du bør skrive om Hans Nielsen Hauge», så traff det meg på en måte som ikke føltes tilfeldig, sier Inger Anna som innrømmer at hun visste lite om Hauge på det tidspunktet.

Hauge satte sterke spor

– Jeg syntes å huske at Hauge var en mann som fikk en åndsopplevelse på et jorde, og deretter gikk rundt i hele Norge og forkynte og startet bedrifter. Så havnet han i fengsel og helsen ble knekt, sier hun og fant ut at historien om ham var mye mer kompleks. Hauge er kanskje den historiske personen det er skrevet mest om i Norge siden 1800-tallet, og det blir stadig forsket på hans liv og arbeid.

– Indirekte står Hauge bak mye av kristenlivet i Norge i dag, sier Inger Anna Drangsholt, som har skrevet bok om hans liv.

– Jeg ante ikke at Hauge har betydd så mye for Norge, både åndelig og sosialt. Bakerst i boken har jeg med en faktadel om noen av sporene etter Hauge. De er mange, og indirekte står han bak mye av kristenlivet i Norge i dag.

Særlig på Vestlandet kan mye næringsliv takke Hauge for sin eksistens. Det var overraskende å få greie på at i hjembygda mi, Sykkylven på Sunnmøre, har 60 av 66 møbelprodusenter røtter i haugianisme! Den største og mest kjente er Ekornes. Dette var nye tall som jeg fikk gjennom kontakt med professor Ola Grytten.

Inger Anna fikk hjelp av Grytten og flere andre Hauge-kjennere til å dobbeltsjekke fakta til sin egen bok.

– Jeg har vært veldig redd for å skrive feil, i og med at fakta og tema har vært komplekst. Det var også betryggende at en direkte etterkommer av Hauge leste gjennom manuset, sier forfatteren.

– Jeg synes Hauges historie viser viktigheten av å stole på Guds ord, ha et personlig forhold til Gud og fylle seg med oppbyggelige ting, sier hun og opplever at Hauges liv har gjort sterkt inntrykk på henne. Underveis i skriveprosessen fikk hun dessuten greie på at hun selv har forfedre som har vært ivrige haugianere.

– Det var spesielt å vite at Hauge har påvirket slekta mi og indirekte meg, sier Inger Anna.


Hans Nielsen Hauge (1771-1824) – i år feirer vi 250 år siden hans fødsel.

Les mer om Hauges liv her >>

Hauge brøt med det forventede

– Det ble for meg tankevekkende hvordan Gud gang på gang tar det som «ingenting er» og reiser det opp. Hauge var et angstfullt og upopulært barn, og destinert til å bli bonde. Etter åndsopplevelsen, reiste han først rundt og forkynte, i en tid da dette var ulovlig og uhørt. Så tok han borgerbrev og ble handelsmann. Alt dette var helt utenkelig.

Hauges egen stand, bøndene, utgjorde 90 prosent av befolkningen i Norge på den tiden. Det var store klasseskiller, og embetsmenn var de viktigste med makt.

– I begynnelsen av tjenesten møtte Hauge liten respekt. Han hadde fått kall til å omvende folk fra mørket til lyset, men de fleste som hadde hørt på ham, spottet og foraktet det han forsøkte å formidle. En del var likegyldige, og bare noen få møtte ham med oppriktig interesse. Og hvorfor skulle de det? En simpel bonde, hvilken visdom hadde han å fare med?

Hauge ba fortvilet til Gud: «Send heller en biskop! Eller en annen som er høyt på strå. De hører ikke på meg. De respekterer meg ikke!» Gud svarte at han ofte hadde brukt mennesker med lav sosial status til å utbre sitt rike, både bønder, hyrder, fiskere og tollere. Men Gud lovet å gi Hans kraft og visdom.

Da Hauge satt i Oslo kretsfengsel, stod vennene utenfor og sang salmer for ham. Da løftet Hauge lysestaken og ordnet veken så lyset skinte klarere, et budskap til vennene. (Foto: Misjonsbladets arkiv 1942, bildet er malt av Herbert Andersson. Copyright)

Den følsomme Hauge

Inger Anna ble overrasket i sin søking i kildematerialet om Hauges følsomme sinn.

– Da Hauge var fengslet var han så langt nede at han var villig til å bytte frihet mot kallet sitt. Han søkte om benådning mot å slutte å reise rundt og forkynne. Men søknaden ble avslått. Ikke alle bøker nevner dette, men jeg føler det er vesentlig å ha med. Det viser at den beste forkynner under press, kan føle at Gud er langt borte.

– Det har også mye å si hva vi fyller oss med. Uansett kall er vi mennesker, og trenger holde oss nær Gud hele livet.

Etter å ha søkt Gud iherdig gjennom bibellesning og bønn, begynte det å løsne for Hauge. «Vår Herre var meg god, Hans nåde, Ånd og Ord arbeidet på meg», skrev han senere. Og ingen kan si noe annet enn at han viste stor trofasthet og offervilje i livet, og det ga enorme frukter. Vekkelsens ild brant i fotsporene til Hauge!

Trenger flere fakkelbærere

– Gud skal ha all ære for at denne boka om Hauge har blitt til. Boktittelen er «Fakkelbæreren», og vi trenger flere fakkelbærere i dag med det glade budskapet om Jesus i landet vårt. Der vi er og der vi bor, sier Inger Anna M. Drangsholt.

Boka som ble utgitt tidligere i år har allerede kommet i 2. opplag, og den passer for både ungdom og voksne, kanskje særlig for personer som ikke kjenner til Hauges liv så godt fra før. Et eksempel på den gode mottagelsen av boka, er mødrene i bønnegrupper i Rogaland som kjøpte inn boka til hele konfirmantkullet i området.

Av Trond Filberg

Markerer 250 år (1771-2021)

I 2021 er det 250 år siden Hans Nielsen Hauge ble født. Gjennom hele året markeres dette på mange måter.

Flere nye bøker er utgitt, og flere steder i landet arrangeres markeringer og seminarer gjennom hele året, med aktuelle temaer knyttet til Hauge og virkninger etter hans livsverk. Det arbeides også med å lage en ny versjon av spillefilmen om Hauge som ble utgitt i 1961.

Oversikt for kommende arrangementer september-november 2021 >>

Jubileumsmynt

I anledning jubiléet utga Norges Bank i april i år en 20-krones mynt. Utforming av jubileumsmotivet på mynten er av Håkon Anton Fagerås, med motivet «15 000 km». Se mer om mynten her >>

Aktuelle arrangementer

Fra 15. til 18. september vises Haugemusikalen «Det brenner en ild», i Rolvsøy kirke, ved Hauges fødested. Lørdag 18. september kl. 13.00 er det offisiell åpning av Hans Nielsen Hauges plass i Fredrikstad sentrum og avduking av skilt ved ordføreren. På søndag ettermiddag holdes seminaret «Hans Nielsen Hauges oppvekst og familie» i Kirkens hus i Fredrikstad.

Lenke til markeringene i Fredrikstad >>

I Bergen er det torsdag 16. september seminar på Bryggens Museum om Hauges liv og haugianismen. Her deltar blant annet biskop Halvor Nordhaug, Trygve Riiser Gundersen, Aina Nøding og Birgitte Ellefsen. Seminaret selges med billetter for inngang, men kan også strømmes.

Lenke til arrangøren Bymuseet i Bergen >>

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Avenew

X