STØTTER UTDANNING: Søsterkirken vår i Onesti har kontakt med flere familier, som de følger opp med blant annet skolestøtte. Foto: Privat
Skolestøtte – en vei ut av fattigdom
Det begynte med ti skoleelever. I dag er det 74 barn som får støtte til å fullføre grunnskolen gjennom skoleprosjektet i og rundt Onesti.
– Jeg har ikke tall på hvor mange som har fullført grunnskolen med støtte, men et sted mellom 25 og 30 elever, forteller Arne Hansen, medlem i Romaniautvalget i Det Danske Missionsforbund.
– Det begynte med at min menighet arvet noen penger som skulle brukes til å støtte fattige familier i Romania. Vi valgte å støtte skolegangen til ti barn, men vi regnet ikke med at prosjektet ville utvikle seg til å gjelde flere skolebarn, forklarer Arne.
I 2006 overtok Det Danske Missionsforbund skoleprosjektet og valgte å videreføre det, samme år som misjonærparet Dorthe og Cornel Pascu ble utsendt til Onesti. I 2010 ble Misjonskirken Norge med danskene på dette arbeidet og i dag støtter flere norske faddere familier gjennom skoleprosjektet.
Ut av fattigdom
Utdanning er et viktig verktøy i kampen mot fattigdom, og uten skolegang går fattigdom dessverre ofte i arv fra generasjon til generasjon. Uten utdannelse er det stor risiko for å bli utnyttet som billig arbeidskraft senere i livet. Gjennom skoleprosjektet ønsker vi å bidra til å bryte dette mønsteret. Med en god utdannelse får barna muligheter og viktig kunnskap om sine rettigheter. På den måten står de bedre rustet for livet videre. Skolestøtte er derfor en bærekraftig og langsiktig måte å hjelpe på.
I teorien er skolegang gratis i Romania, men det koster med klær, sko, skolemateriell og transport. Det er ikke uvanlig å ha opp til åtte barn i hver familie i landsbyene rundt Onesti. Med stigende priser og økende arbeidsløshet, sier det seg selv at det er krevende å få endende til å møtes.
– Prisene stiger i landet, særlig for matvarer, ved og transport, forklarer Arne. Når barna skal opp i 8. klasse må de gå på skole i byen Onesti, i stedet for i landsbyen de bor i. Det kan koste mellom 100 og 400 kroner per barn i måneden for å dekke transportutgifter. Hvis man i utgangspunktet sliter med å få mat på bordet til familien, velger mange å ta barna ut av skolen. Skoleprosjektet bidrar til å dekke noen av utgiftene som hindrer barna i å fullføre grunnskolen.
To til tre ganger i året gjøres det innkjøp. Da blir barna med til byen for å handle klær og skolemateriell, og det er stor stas!
– Det er som julaften på våren!
To til tre ganger i året gjøres det innkjøp. Da blir barna i skoleprosjektet med til byen for å handle klær og skolemateriell. Ved et av innkjøpene på våren fortalte et av barna at det føles som julaften på våren!
– Barna våre har gledet seg så til å bli med til byen for å kjøpe inn. Jeg har ikke ord for hvor takknemlige vi er. Mitt hjerte er fylt med glede, tusen takk og Gud velsigne dere, uttrykte en av mødrene i prosjektet.
Les også: Trøst og oppmuntring, når livet er vanskelig
Flertallet av familiene i prosjektet tilhører rom-folket og befinner seg i en svært vanskelig situasjon. Over lang tid har de opplevd diskriminering, som gjør det vanskelig å få seg jobb og bli inkludert i samfunnet. De er ikke vant til at noen ønsker å hjelpe dem eller bryr seg om deres situasjon. At barna får mulighet til å gå på skolen gir håp for at de går en lysere framtid i møte.
Misjonær Cornel Pascu (t.v) og hans mor (t.h) på besøk hos en av familiene i skoleprosjektet.
Betydningen av å bli sett
– Vi ønsker også å gi oppmuntring og støtte til familiene så de kan få håp og motivasjon for framtiden. Det er ikke lett, men i de årene vi har drevet skoleprosjektet har vi sett at flere av familiene har opplevd en utvikling og fått noen muligheter de kanskje ellers ikke ville fått, forteller Arne.
Dorthe og Cornel Pascu reiser rundt på besøk til familiene i skoleprosjektet, sammen med lokale medarbeidere. Flere av familiene har vært med i prosjektet lenge og fått erfare at de år etter år blir sett, hørt og får hjelp med noen av deres behov. Det har bygd tillit over tid. At noen husker på dem og velger å gi fast er til stor oppmuntring i en ellers ganske utfordrende hverdag. De større utfordringene krever mer omfattende tiltak, men det er flott å se hva det kan bety for en familie å bli sett og hørt. Flere av familiene har også kommet til tro på Jesus og setter stor pris på forbønn.
Av Naomi Curwen
Foto fra søsterkirken i Onesti
