Hva skaper vekst i UNG-gruppene?

MEDLEMSANALYSE: Hva kan menighetene gjøre for å få flere barn i UNG-gruppene? En ny analyse for 2010-19 viser to funn som er verdt å merke seg. (Foto: Trond Filberg, dukker i Gjerpen misjonskirke)

Hva skaper vekst i UNG-gruppene?

Planmessig arbeid med Levende tro og ansettelser for barna er to faktorer som synes å være de viktigste driverne for lokal medlemsvekst i UNG-gruppene. En fersk analyse fra Misjonskirken UNG viser dette.

Misjonsnytt.no og Misjonsbladet har tidligere skrevet om nedgangen i medlemstallet i Misjonskirken UNG. Medlemstallet er for første gang på flere år færre enn 6 000 medlemmer. I 2019 var det 219 UNG-grupper, mens det i 2018 var 227 grupper, viser UNGs årsmelding.

Les også: UNG har mistet 500 medlemmer på ett år – klikk her.

Nå har ansatte i Misjonskirken UNG analysert medlemstallene for 2010 til 2019 i UNG-gruppene. Funnene er interessante. Analysen har sett nærmere på ti menigheter som har stor framgang og elleve menigheter i stor tilbakegang. De menighetene som har størst framgang i UNG-gruppene, har noen fellestrekk som man i liten grad ser hos menighetene med stor tilbakegang.

Ansettelse har stor betydning

Størrelsen på stillingen «barne- og familiearbeider» i en menighet viser at åtte av ti menigheter med stor vekst, har hatt en middels til stor stilling i perioden. De to siste menighetene med vekst har også hatt en person ansatt for barne- og familiearbeidet, men i en mindre stillingsprosent.

Alle de ti menighetene med stor framgang hadde en ansatt i barne- og familiearbeidet.

Sammenlignet med menighetene med tilbakegang, er det bare fire av elleve menigheter som i perioder har hatt en middels eller stor stilling. De øvrig sju har hatt liten eller ingen stilling.

Størrelsen på ungdomsarbeiderstillingene, gir imidlertid ikke så stor forskjell mellom de menighetene som har opplevd vekst og de som har opplevd tilbakegang av antall ungdom.

Planmessighet gir vekst

Den andre enkeltfaktoren som ser ut til å slå mye ut på veksten, er i hvilken grad det er fokus på tenkningen og implementeringen av Levende tro. Menigheter med stor tilbakegang har, med unntak av en menighet, lite eller ingen fokus på å Levende tro. I menighetene med stor vekst, derimot, har seks menigheter sterkt fokus på dette, mens tre av menighetene har middels fokus på Levende tro.

Et utgangspunkt for samtaler

– Vi skal være forsiktig med å trekke bastante konklusjoner av dette materialet, siden det er få menigheter som sammenlignes. Likevel kan de trendene som synes i materialet være et interessant utgangspunkt for en samtale, sier Svein Aksel G. Nakkestad (bildet), daglig leder i Misjonskirken UNG.

– Det er ikke noen automatikk i at ansettelser og planer gir vekst. Det er Gud som gir vekst! Men kan det være at det analysen viser er gode redskaper for å så og vanne? Det kan se ut til at vi har hakket oss ned til en mulig gullåre som bør vurderes nøye av hver menighet, sier Svein Aksel G. Nakkestad.

Av Trond Filberg

Les hele artikkelen i Misjonsbladet nr. 3-2020, side 26-27. Klikk her.