Menigheter gir håp i mørket

MISJONÆRHILSNINGER: I Romania ble nylig ti personer døpt i en gudstjeneste i landsbyen Podori, utenfor Onesti. (Foto: Dorthe Pascu) 

Et hvitt telt i mørket

Nordøst i Romania, i byen Onestí og landsbyene i området, arbeider misjonærene Dorthe og Cornel med sine to barn. I hovedgaten i Onestí leder de en voksende menighet som heter Speranta («Håp»). Dorthe og Cornel er utsendt av Misjonskirken Norge i samarbeid med søsterkirken Evangelisk Frikirke Danmark. Nylig sendte misjonærene en julehilsen til oss, og her er utdrag fra e-posten.

Begravelse og dåp i Podori

Podori er en landsby utenfor Onesti. Midt i travle tider døde en ti år gammel gutt av sykdom i denne landsbyen. Cornel talte tre ganger i forbindelse med begravelsen som varte i flere dager. Aldri har det vært så mange kirkefremmede som har hørt evangeliet i møteteltet i Podori.

Dåpsmøtet i Podori.

Etter dette kunne vi innlede desember med dåpsgudstjeneste. Det var fire personer som skulle døpes, men Gud virket på forunderlig vis. I løpet av gudstjenesten var det seks personer til som ville la seg døpe. Så det endte med at ti personer ble døpt i Podori.

Planter ny landsbymenighet

I landsbyen Marcesti har vi i november satt opp et møtetelt, slik vi har i landsbyen Poduri. Norske venner som har hjulpet med teltet i Poduri, fikk på hjertet å gjøre noe i denne landsbyen også. Det er vi meget takknemlige for.

Ei stor gruppe frivillige har gjort en kjempeinnsats med å planere grunnen på tomta og reise teltet. I begynnelsen av desember innviet vi det nye teltet med julefest. Hele landsbyen var invitert til å høre evangeliet, og alle barna fikk julegaver.

Etter mange års evangelisering i det fri, kan vi endelig samle innbyggerne i et stort, varmt telt, som står lysende hvitt midt i mørket. Det er fantastisk at vi nå kan plante en menighet i Marcesti. Innbyggerne er åpne for Guds ord, men vi møter selvfølgelig også motstand noen ganger. Vi vet at Gud er med oss.

I landsbyen Maracesti ble det i november satt opp et nytt møtetelt med god hjelp fra frivillige. Misjonær Cornel står nummer tre fra høyre.

Takk for støtten

I desember har vi om lag ti julefester forskjellige steder i vårt område. Flere hundre barn får gaver. For mange er det den eneste gaven de får. Den første helgen i desember hadde de et stort arrangement i menigheten i Onestí. Da deltok Emima og Alin Timofte som er kjente kristne sangere i Romania, Over 200 personer kom lørdag kveld, og to personer ble frelst.

Midt i mørket og kulden kan vi spre varme og lys med evangeliets glade budskap om Jesus! Vi sender varme hilsninger til alle venner i Norge. Tusen takk for alt hva dere gjør for oss og Romania, skriver Dorthe og Cornel med ønsker om Guds fred.

En av de første gudstjenestene i det nye møteteltet i Maracesti.

Startet menighet i pandemien

I kystbyen Barranquilla, nord i Colombia, bor og arbeider misjonærene Elisabeth og Roberto med sine to døtre. Her er også volontørene Emilie og Angie. I bloggen til misjonærene skriver Elisabeth om hvordan de har det nå ved julehøytiden.

To dager før jul var Roberto på reise, huset fortsatt uvasket og ryddet og julegaver manglet. – Men jeg har valgt å ikke stresse, og i stedet fokusere på essensen i denne høytiden; gleden over å kunne feire håpet, fredsfyrsten Jesus!

Rebekka, Hannah og mamma Elisabeth sammen med en valpene.

Det har vært en fin adventstid, julestemning har jeg også fått selv med 30 varmegrader. Julelys har det heller ikke manglet på i nabolaget, tross høye strømpriser. Våre lys er heller mangelfulle. Med to hundevalper i hus ble juletrelysene ødelagt. Jeg har ikke turt skaffe meg nye, så det ble juletre uten lys i år.

Døtrene Rebekka og Hannah har kommet stadig bedre inn i sin nye tilværelse med hjemmeskole med tante Ketty. Vi har hatt mye glede disse snart ti månedene her i Colombia, men også motgang, utfordringer og savn.

Hannah lager julepynt sammen med volontørene Emilie og Angie.

Ny menighet plantet

For å trekke frem et høydepunkt siste tiden som berørte oss sterkt, var da vi ble invitert til et kirkeplantingsprosjekt i bydelen Esmeralda i Barranquilla. Denne menigheten ble til i den verste pandemi- og nedstengningstiden to år tilbake. Naboer samlet seg på gaten for husmøte utenfor pastorboligen. Ettersom forsamlingen vokste, ble behovet for et kirkebygg større. Pastorens sønn valgte gi bort sin leilighet til menigheten. Heller ikke dette ble stort nok.

Datteren gjorde like så med hennes leilighet ved siden av. Strukturer ble revet, og bygget opp, med menighetens egen innsats, gjennom resirkulering av plastflasker og salg av desserter og supper.

Et stort flertall av forsamlingen er ungdommer. De er tørste på livet med et ønske og håp om en bedre framtid. En vet at mange av disse ungdommene hadde havnet i kriminelle gjengmiljøet om de ikke hadde blitt fanget opp av kirken, da dette er et stort problem i disse områdene.

Det som traff oss så sterkt var hvordan de med så lite, med eget initiativ og pågangsmot, har greit å bygge opp denne menigheten i pandemien. Hvordan pastorbarna med noe så verdifullt som sin egen eiendom, gav det opp for menigheten. Hvordan noe som kanskje begynte som en liten ide, vokste seg stort, tross motgang med fraværende økonomi, nedstenging og kriminalitet. En ny menighet som så tydelig har skapt positive forandringer i hele nabolaget!

Les hele bloggen og se flere fotos >>

Misjonær Roberto Gonzalez forkynner i en av menighetene i Colombia.

Hilsningene er tilrettelagt for nettartikkelen av Trond Filberg. Alle fotos er tatt eller sendt inn av misjonærene.

I strategiplanen «Tro Sende Plante» for Misjonskirken Norge er ett av hovedmålene: «Vi vil plante nye menigheter».

Ett av delmålene for dette, er:

«Internasjonalt vil vi utfordre våre samarbeidskirker til å etablere seg på nye steder, med mål om 40 nye menigheter og 30 nye diakonale initiativ.»