Det startet i hjemmet

NYTT PLANTEPROSJEKT: Sandnes misjonskirke er nå et nasjonalt prosjekt for menighetsplanting i Misjonskirken Norge. Markus Kvavik (bildet) er ansatt som prosjektleder.

Det startet i hjemmet

Malin og Markus Kvavik var nyinnflyttet til Sandnes. Det ble starten på et kristent fellesskap med mennesker som kommer til tro på Jesus.

Av Trond Filberg, redaktør misjonsnytt.no

– Vi kom til Rogaland høsten 2019, og sa til Gud: kjære Gud, bruk huset vårt. Bønnesvaret ble ei husgruppe, som ble et bordfellesskap med middag annenhver uke hos oss. Det ble til en gjeng med folk som møttes hjemme hos oss i tider og utider, smiler Markus Kvavik.

Prosjektavtalen signert

Dette førte til at i høst ble Sandnes misjonskirke godkjent som et nasjonalt menighetsplantingsprosjekt for perioden fra 1. september i år til 31. august 2025. Den 22. november ble selve avtalen signert i Stavanger med representanter fra Misjonskirken Norge, Misjonskirken Stavanger og startteamet i prosjektet. Det innebærer at Misjonskirken Norge gir månedlig støtte til prosjektet og følger opp startteamet som leder det nye fellesskapet.

De er i gang med å etablere seg, og Misjonskirken Stavanger er partnermenighet (modermenighet) for dem. Markus ble fra september ansatt som prosjektleder i en deltidsstilling. Fra januar har han permisjon fra stillingen som konsulent for satsingen «Fem byer» i Misjonskirken Norge, og Markus skal kombinere prosjektstillingen med fødselspermisjon.

GRATULERER: I Stavanger den 22. november ble prosjektavtalen signert mellom planteprosjektet Sandnes misjonskirke – og Misjonskirken Norge og Misjonskirken Stavanger. Fra venstre: Markus Kvavik, Anne Hansli, Audun Boge, Anders Waldeland, Emilie Wetteland, Brian Swan, Renate Braut Ueland og Sten Sørensen.

Nye mennesker kom til oss

– Da Malin, kona mi, og vår da nyfrelste venn Emilie arrangerte HalloVenn-fest i 2021, ble stua full av folk med alle mulige trosbakgrunner. Vi samtalte om tro, livet og menighet. Da sa Malin og jeg til hverandre den kvelden – og til Gud: nå er kanskje dette en menighetsplanting enten vi vil det eller ikke, forteller Markus.

Det viktigste for dem for å bygge videre på dette fellesskapet var å se mennesker komme til tro på Jesus.

– Jeg sa det rett ut hele veien: hvis ikke mennesker som ikke tror på Jesus eller bekjenner den kristne troen, blir en del av fellesskapet vårt, da gidder jeg ikke plante menighet. Og det mener jeg til dags dato, konstaterer han.

– Hele veien videre har vi sett nye mennesker komme inn i livene våre. Fellesskapet vårt følte jeg til slutt vi ikke hadde så mye valg. Med et åpent hjem og gode venner som ønsker å bli med på reisen, ble det naturlig å kalle fellesskapet en menighetsplanting.

Tror på bordfellesskap

– Vi ønsker å være samlet mest mulig rundt bord. Vi tror dialog, samtale og det å se hverandre inn i øyene og prøve å forstå hverandre, kommuniserer godt med mange av våre venner som ikke tror på Gud eller er en del av en menighet, forklarer Markus.

I dag har Sandnes misjonskirke flere møtepunkter. De har tre husgrupper som møtes annenhver uke i hjemmet. Annen hver søndag ettermiddag er det KirkePizza på en pizzarestaurant. Da er Bibelen i sentrum og barna har søndagsskole. En gang i måneden inviterer de til BarKirke på Melkebaren i Sandnes. Det er en utadvent samling på «bortebane» med aktuelle tema. Samlingen i november hadde rundt 60 til stede.

Å se mennesker frelst har vært drivstoffet i hele planteprosjektet.

– Vi ønsker å møte folk på deres arena. Vi har kommet i kontakt med så utrolig mange mennesker som sier at de ikke er kristne, men som ønsker å komme for å samtale om tro, forstå andre som tenker annerledes og lære mer.

Må tenke mer langsiktig

Å se mennesker frelst har vært drivstoffet i hele planteprosjektet i Sandnes.

– Vi ber og drømmer om å se det mange flere ganger enn vi har gjort. De nye som selv har fått livene sine forvandlet, er med å gi videre til andre det de selv har tatt imot, sier Markus. Han understreker samtidig at selv om vi er i kontakt med mange som ikke kaller seg kristne, er det en lang vei fram til at naboen blir frelst til og aktive i fellesskapet.

– Dersom vi skal plante på steder med mindre tilflytning og færre kristne, så kommer det til å se veldig annerledes ut enn det gjorde for ti år siden. Jeg tror vi må tenke langsiktig, og med det også litt annerledes, hvert fall hvis vi ønsker at menigheten skal nå mennesker som er et stykke unna Gud og kirkeliv i dag, sier Markus.