Fra team til langtidstjeneste

NYE UTSENDINGER: I samarbeid med Familiekirka Lindesnes, sender Misjonskirken Norge familien Stensland (t.v.) og familien Jortveit til Calarasi, Romania, i august 2024! Foto: privat.

Fra team til langtidstjeneste

Det er sent en onsdagskveld midt i advent og på andre siden av en videosamtale sitter tre unge voksne i en sofa på Spangereid. De forteller historien om hvordan det gikk til at de neste år flytter fra en kjent og kjær hverdag i Norge, for å tjene som misjonærer i Romania.

Tre barn på 7, 5 og 2 år sover, mens lille Andreas på 2 år fortsatt er våken og følger nysgjerrig med på skjermen.

-Vi er jo ikke alle til stede, Anette fikk det ikke til i kveld, forteller Åse Lene Jortveit. Hun er 29 år og gift med Gard (32). Sammen har de Andreas, også venter de et barn til i april neste år. Åse Lene jobber som ungdomsarbeider i Familiekirka Lindesnes og med kundeservice i en nettbutikk. Gard er rørlegger og driver et eget firma med en til.

Familien Stensland består av Jonny (33) som er elektriker, Anette (32) som jobber i kundeservice sammen med Åse Lene og de tre barna Synne (7), Noah (5) og Jonas (2).

De er alle fra Svennevik og Spangereid i nærheten av Lindesnes. I august 2024 flytter fire voksne og fem barn til Calarasi, Romania.

Felles hus

Bor dere i nærheten av hverandre?

-Ja det kan du si, vi bor i samme hus! sier de og ler. -Vi flytta inn i slutten av oktober i fjor, så vi har bodd sammen i litt over ett år nå, forteller Jonny.

-Det er et innholdsrikt, gammelt, hus som har en påbygd del. Det var bad og egen inngang i begge deler av huset, også har vi bygd inn et kjøkken i vår del. Så det er nesten som en tomannsbolig, legger Gard til.

Hvordan kom den ideen til?

-He he, ja si det! Hvordan begynte det egentlig? ler Gard og ser på de to andre i sofaen. -Jeg og Åse skulle kjøpe hus, og Jonny og Anette hadde lyst til å selge for å få noe mindre og ha det mer åpent med tanke på Romania. Vi begynte å tulle med idéen om dette huset, for det lå ute til salgs. Så ble plutselig tull til alvor da!

Så da dere flyttet sammen hadde dere allerede begynt å tenke på Romania?

-Ja, men ikke for å flytte dit, forteller Gard og forklarer at han og Jonny har reist flere ganger til Calarasi de siste årene for å bidra i misjonsarbeidet der. Som håndverkere har de bidratt mye i byggeprosessen til senteret Calarasi United.

-Vi trodde jo at det å flytte sammen var det store steget vi skulle ta, forklarer Åse Lene videre. Tanken var at da kunne jeg og Anette være mer sammen og hjelpe hverandre når Gard og Jonny var på misjonsturer til Romania.

Mange misjonsturer

Familiekirka Lindesnes har vært engasjert i misjonsarbeid i Calarasi i 11 år og har samarbeidet tett med misjonærene Terence og Nelia Boucher-van Niekerk og Reinhard og Darcey Neufeldt. Mange ungdomsteam fra bygda har vært der og det er via dette misjonsarbeidet at interessen for Romania begynner for Åse Lene, Gard, Anette og Jonny.

Åse Lene reiste første gang til Romania som 16-åring, sammen med ungdomsarbeidet i menigheten.

-Så reiste jeg på flere turer fram til jeg var 19 og da flyttet jeg ned og jobbet som frivillig et år, forteller hun. -Så flyttet jeg hjem for å gå på bibelskole og da jeg begynte å studere møtte jeg Gard. Da ble det jo litt sånn at Romania var en stor del av meg og da ble det helt naturlig en stor del av oss.

– Anette hadde vært med som leder for en ungdomstur rundt 2017 og da hun kom hjem igjen sa hun til Jonny at han også burde reise for å se, men det følte ikke Jonny noe behov for! forteller Åse Lene, mens Jonny nikker bekreftende.

-Da Gard skulle begynne å hjelpe til på et prosjekt spurte han Jonny om å bli med på en tur, og hva tenkte du da Jonny? spør Åse Lene.

-Da tenkte jeg først at det hadde vært gøy å dra på tur med Gard, men det har jeg ikke råd til, svarer Jonny. -Men da Gard sa at han skulle betale, så er det klart at da kan man ikke si nei! fortsetter han.

Første tur til Romania for Jonny ble i september 2021. Kort tid etter bestemmer han og Anette seg for å selge huset, og i desember samme år lå drømmehuset ute for salg.

Nedskalerer

-Da vi kom hjem igjen sa jeg til Anette at jeg ikke skjønner hva vi hoder på med, forteller Jonny. -Her går vi på jobb og kommer hjem og bor i et stort fint hus, er litt sammen med ungene, også gjør vi akkurat det samme dagen etterpå. Så da begynte tanken om vi skulle finne noe rimeligere, få litt mer økonomisk frihet og kunne reise ned og bidra litt mer enn det vi gjorde, forklarer han videre.

-Helt fra jeg begynte på yrkesskolen så har planen vært å få jobb, kjøpe hus, gifte seg, få barn og bo der resten av livet. Vi hadde drømmehuset, og først var jeg ganske fastlåst på å ikke selge. Men er det en ting jeg har lært oppi alt dette så er det at hus og den plassen du bor betyr veldig lite i den store sammenhengen, deler Jonny om prosessen. -Det var litt varmere i gulvet, og bedre komfort, men det er samme kone og unger, også fikk jeg jo Gard med på kjøpet! ler han.

Veien fra misjonsturer til langtidstjeneste

Når begynner tanken om å flytte til Romania i stedet for å reise på turer?

-Var ikke det desember i fjor? spør Gard. -Vel, tanken begynte hos meg litt før de andre her, forklarer Jonny. Han som i utgangspunktet ikke hadde hatt noe behov for å reise til Romania, var nå første til å vurdere langtids tilstedeværelse. Det skulle ta litt tid før alle var på samme bølgelengde.

-I starten av 2022 var vi på reise og besøkte familiesenteret på Rasa. Reinhard og Darcey viste en film fra landsbyen, og jeg tok meg selv i å tenke at «oi, her skal jeg bo en dag!». Det var jo litt rart, men og ganske kult, så jeg begynte å si til disse tre andre voksne jeg bor med at «vi skal jo flytte til Romania en gang». Jeg tullet en stund med det, deler Jonny.

På nyåret i 2023 kalte Åse og Anette inn til familiemøte og sa at de nå måtte bestemme seg for et tidspunkt å flytte til Romania. Da ble det litt for reelt for Jonny og engasjementet fra hans side dempet seg noe.

Stort steg i tro

-Jeg husker at Anette, kona mi, sa: «nå har vi andre endelig slått oss til ro med din idé og så skal du plutselig holde igjen?» deler Jonny. Han måtte jobbe litt med seg selv og tenke tilbake på gangen i Rasa da idéen om å flytte til Romania begynte. Til slutt fikk alle fire ro for at det var dette de skulle.

-Vi hadde ingen plan, men tenkte vi bare deler at vi skal dette, forteller Jonny. -Men så kommer jo alle spørsmålene om hvem som skal sende oss ut, støtteordninger, forsikringer og alt mulig sånt. Vi ante ikke hvordan noe av det skulle ordnes!

-Så har Familiekirka og etter hvert Misjonskirken Norge kommet på banen og det har lagt seg veldig til rette, forteller de.

-Vi visste jo heller ikke hvor vi skulle bo, forteller Gard. -Vi har en leilighet der fra Åse bodde i Calarasi, men den er i byen og er for liten. Nå har det lagt seg til rette med at vi skal bo på Rasa, akkurat sånn som Jonny så for seg!

-Når man lar Gud ta styringa så går det ofte en vei man ikke har tenkt, men vi merker jo at ting legger seg til rette og at vi går i ferdiglagte gjerninger, deler Gard.

Menighetsplanting og team

Familiene skal være engasjert i Calarasi United og bidra til å plante en menighet for studenter og unge mennesker i etableringsfasen. Stensland og Jortveit er for tiden deltakere på et ni måneders forberedelseskurs for menighetsplanting, sammen med misjonærene Terence og Nelia og Jens Kåre Lindal, som følger opp Misjonskirken Norges misjonsengasjement i Calarasi.

-Vi kommer og til å ta imot norske team, som det blir flere og flere av i Calarasi, forteller de. -Det tar mye tid å legge til rette for team, så vi håper å kunne avlaste de andre medarbeiderne ved å overta mye av logistikken rundt det.

Hva gleder dere dere til?

-Jeg gleder meg til å være i det 100 % og ikke ha en hjemreisedato. Vi kan legge det fra oss på kvelden og ta det opp igjen dagen etter. Jeg gleder meg og til å se hva arbeidet utgjør over lenger tid og få nye relasjoner, deler Gard.

-Jeg gleder meg til å bare komme i gang, for nå virker det så fjernt og lenge til. Blir godt å ta steget og begynne og så ta det derfra, legger Åse Lene til.

-Alt det de sa, sier Jonny. -Også har jeg tenkt litt på det å gjøre noe sammen som familie. Det er en hektisk hverdag her hjemme, så det å roe ned litt og få mer tid til å gjøre noe meningsfullt sammen, gleder jeg meg veldig til.

Hva tror dere kan bli utfordrende?

-Oi, mye! bryter Åse Lene ut. -Hvor god tid har du?!

-En uforutsigbar hverdag som man ikke har kontroll på blir nok utfordrende å stå i, deler Åse Lene og innrømmer at hun er den i gjengen med størst kontroll- og planleggingsbehov.

Gard nevner språk og at han kommer til å savne Norge, naturen og alle relasjonene her hjemme. -Jeg kommer til å savne jakt og fiske! men det å få være 100 % i misjon veier opp for det, og Norge og alt vi har her forsvinner jo ikke selv om vi er borte en periode.

-Som håndverkere er vi vant til å levere et produkt og se resultater raskt. Det er tydelig hva folk har betalt for. Men med menighetsplanting og misjon kan det ta mange år før vi ser resultater eller frukt av arbeidet. Jeg tror den omstillingen kan bli utfordrende, reflekterer Jonny.

Hva har vært viktigst for å gå fra tanke til handling?

-Før kunne jeg gå og tenke på mange ting jeg hadde lyst til. Men etter jeg giftet meg med Åse har jeg blitt flinkere til å faktisk gjøre noe med det, ikke bare tenke på det. Spesielt hvis det er tanker som ikke slipper helt taket, da er det kanskje noe man burde gjøre, deler Gard og understreker at bønn også har vært viktig i vurderingsprosessen.

-Å oppleve det er og en nøkkel hvis man vurderer misjonstjeneste, legger han til. -Reis på teamtur og se arbeidet. De fleste vi har med får veldig sterke inntrykk og de blir forandret. Det er veldig gøy å ha med en gruppe ungdommer og se hva det betyr for de og hva de tar med videre i livet fordi de har sett en annen virkelighet, deler Gard.

-En gang hadde vi med min svoger og en nabogutt som gjerne ville bli med fordi han hadde vært der som konfirmant. Han endte opp med å reise ned i seks uker i høst for å hjelpe Terence og bare være der mer, legger Jonny til.

Så rådet til deg som kanskje tenker på misjonstjeneste er: bønn, del med noen hvor du er i prosessen og bli med på en misjonstur for å se. Om tanken ikke slipper taket i deg er det kanskje noe du skal ta sjansen på?