Av nåde

KOMMER TIL TRO: Flere kommer til tro og lar seg døpe i Calarasi, Romania! Her fra landsbyen Obor, der misjonærparet Terence og Nelia Boucher-van Niekerk er engasjert i langtidstjeneste. Foto: Terence.

Av nåde

-Vi drømmer om at mennesker i Calarasi skal finne frihet i troen på Gud og se at det ikke er ved gjerninger, eller ved å følge strenge regler og tradisjoner, at de er frelst, men kun av Guds nåde. Det er vårt ønske at de skal forstå frelsens gave og få del i det evige livet.

Slik formulerer misjonærparet Terence og Nelia Boucher-van Niekerk sin drøm for mennesker i Calarasi, Romania. I 20 år har de vært utsendt til Romania og driver i dag stiftelsen By Grace (Av nåde), i et område med et stort rumensk-ortodokst miljø. Fokuset på Guds nåde har blitt sentralt i deres tjeneste.

Terence og Nelia leder også Calarasi United, som er Misjonskirken Norges nye hovedsamarbeidspartner i regionen. Terence er håndverker og holder i byggearbeidet til det nye senteret, som snart står klart midt i Calarasi by.

Les også Ny giv for arbeidet i Calarasi.

Hjerte for Romania

Terence og Nelia er opprinnelig fra Sør-Afrika og hadde akkurat begynt å date da et kall til tjeneste i Romania ble lagt på deres hjerter.

-Det var i 1997 og pastoren i kirken vår spurte om det var noen som ønsket å bli med han og kona på en misjonsmiddag som skulle arrangeres i en menighet i en annen by, mimrer Terence. -Ingen rakte opp hånda, så jeg og Nelia så på hverandre og bestemte oss for å bli med! forteller han videre på spørsmål om hvordan de endte opp i Romania.

-På middagen var vi de eneste unge som var til stede. Vi var begge ganske sjenerte og trakk oss til siden ved et stort verdenskart. Vi begynte å peke på ulike steder på kartet og snakket oss imellom. Helt samtidig pekte vi plutselig begge to på Romania og ville snakke om landet. Det var første gang vi oppdaget at begge to har et stort hjerte for Romania, deler Terence og Nelia.

-Vi forlovet oss i april 1998 og giftet oss i desember samme år. Nøyaktig én måned etter vi giftet oss flyttet vi til andre siden av Sør-Afrika for å studere tre år ved en misjonsskole. Hele tiden var Romania målet, forteller Nelia.

Etter utdannelsen jobbet de åtte måneder for å spare penger og så dro de på første besøk til Romania i 2002. Der besøkte de tre ulike misjonsarbeid i tre ulike deler av landet.

-Vi dro tilbake til Sør-Afrika og begynte å be om Guds ledelse. Valget falt til slutt på Calarasi, helt sør i Romania, der vi har vært siden april 2003, forteller misjonærparet engasjert.

Bønneemne

Nå på fredag 15. desember kommer myndighetene på befaring av bygget Calarasi United og på vegne av alle våre samarbeidspartnere ber Terence og Nelia om forbønn for inspeksjonen. Det er mange dokumenter og siste ting som må på plass i bygget før befaring, så de kjenner på stresset. I januar skal de søke om brukstillatelse.

Bli med og be om at inspeksjonen må gå bra og at senteret der det skal være menighet og ulike diakonale tilbud for lokalbefolkningen blir godkjent for bruk.

Under deler Terence og Nelia to historier fra misjonsarbeidet i Calarasi, som har gjort inntrykk på dem. Av personvernhensyn er navnene i historiene byttet ut med fiktive navn.

Andreis historie

Vi har kjent Andrei fra han var fire år gammel og kom til ukentlige samlinger som vi arrangerte for barn i landsbyen Obor. Gutten var full av energi! Senere var Andrei med i den første førskole-gruppen vi arrangerte. Uheldigvis sluttet Andrei på skolen etter 6. klasse og ble mer og mer preget av kulturen han vokste opp i. Det er en kultur der utdanning ikke er viktig og der det er vanlig at tenåringer gifter seg.

Andreis familie har muslimsk bakgrunn. Moren hans kom til tro og ble frelst tidlig i løpet av oppstarten til arbeidet i Obor. Hun har bedt om at mannen og deres to barn, Andrei og søsteren hans, også skal komme til tro. Da Andrei ble tenåring fikk hun bønnesvar. Han kom til tro og ble døpt!

Da Andrei var 16 år arrangerte faren hans, i tråd med deres kultur og tradisjon, et ekteskap med 14 år gamle Susan, som var fra en tyrkisk landsby på andre siden av Donau. Selv om vi ikke var enige i denne kulturelle praksisen, forstod vi at vi måtte holde oss nær til dem og ikke skyve dem unna. Et par år senere ble også Susan frelst og lot seg døpe.

I dag har det unge paret tre barn mellom fire år og syv måneder. Som ektepar og familie står de overfor mange utfordringer. De siste to årene har Andrei klart å holde på en jobb med minstelønn. Å beholde en jobb over tid er svært vanskelig for folk fra dette området, så vi er svært stolt over at han er så hardarbeidene.

Andrei elsker familier sin. Han blir snart 22 år og Susan er 19. De har et eget hjem i landsbyen Obor og har åpnet hjemmet for gudstjeneste på søndagskvelder. De elsker Jesus og er ivrige etter å lære fra Hans ord. For omtrent ett år siden kom også faren til Andrei til tro og ble døpt.

For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv. Efesrne 2,8-9.

Stephens historie

Stephen har vært en del av landsbyen fra vi begynte vår tjeneste der i 2005. Han er en av mange barn i en familie preget av en fullstendig ugudelig livsstil. Stephen var rundt 13 år gammel da han ble med i en liten gruppe med tenåringsgutter som vi lærte å lese og skrive. Han var alltid veldig krevende å jobbe med og sluttet før kurset var ferdig.

Stephen vokste opp med mye rus- og alkoholmisbruk og var engasjert i all verdens dårlige ting. Da han var 20 år giftet han seg. Ingenting ved måten han behandlet sin kone, og senere barn, var bra. Stephens kone led mye, men ble tidlig i ekteskapet kjent med Jesus. Hun ba alltid om at Stephen også skulle komme til tro og bli frelst.

I løpet av sommeren 2021 hadde Stephen en sterk drøm der Gud snakket til ham. Han ga livet sitt til Jesus og ba om å bli døpt umiddelbart! Han ønsket at hele familien og alle naboene skulle være vitne til dåpen.

Stephen har mye bagasje å bearbeide og troen blir stadig satt på prøve, som er tilfellet til alle som kommer til tro i dette nabolaget. Det har vært mange opp- og nedturer i relasjonen med Gud, men troen hans blir styrket og han vokser i åndelig modenhet. Vi lærer så mye av trosreisen til Stephen! Han har et stort hjerte for evangelisering og bruker dagene sine på å fortelle alle han møter om Jesus og hva Jesus har gjort for ham. Han har et inderlig ønske om at resten av familien hans også skal bli frelst. Forvandlingen i livet hans er utrolig og mange i landsbyen snakker om det.