Historisk blikk på Misjonskirken UNG

Misjonskirken UNG ble stiftet 22. juni 1912. Det første navnet fra stiftelsen var «Norges Frimissions Ungdom». I 1927 endres navnet til «Det Norske Misjonsforbunds Ungdom» (NmU). I 2008 ble navnet til «Misjonsforbundet UNG», og i 2016 skiftet barne- og ungdomsorganisasjonen navn til Misjonskirken UNG.

Speiderarbeidet har pågått siden 1937, først som en del av «fakkelarbeidet». I 1940 ble speiderarbeidet godkjent av NmUs styre og fikk så i 1968 navnet «NmU-speidere». I 2009 skiftes navnet til «Misjonsforbundet Speiderkorps», og fra 2016 heter det «Misjonskirken Speiderkorps» (MSK).

Hvordan startet det hele?

I 1890-årene ble det etablert enkelte ungdomsforeninger i noen menigheter. På flere årskonferanser i Misjonsforbundet ved århundreskiftet, ble det drøftet om å opprette et eget ungdomsforbund.

I hovedstadsmenigheten, Betlehem, var ungdomsforeningen ressurssterk. De hadde en ynglingeforening for gutter og en jomfruforening for piker. Et dristig forslag om å slå sammen de to, resulterte i Betlehem ungdomsforening i 1898. Denne ungdomsforeningen hadde 900 medlemmer på det meste.
Det var mange som så med bekymring på at ungdommen skulle få sin egen organisasjon. De var redde for en «stat i staten». I Betlehem førte dette til en splittelse, men etter fire år ble menighet og generasjonene forsonet og samlet til én menighet igjen.

Stiftes i Bergen

Initiativet til stiftelsen av ungdomsforbundet kom fra hovedstaden, og på årskonferansen i Bergen, 22. juni 1912, ble «Norges Frimissions Ungdom» (NFU) dannet. Ti ungdomsforeninger var med fra starten. Mottoet ble bestemt til «Barn og unge for Kristus og menigheten». Odolf Larsen (bildet) ble valgt til NFUs første styreformann

Gerda Karijord var medlem av styret i Betlehem ungdomsforening i Oslo. I den spede oppstarten av NFU i 1912, ble hun den første reisesekretær for å være et bindeledd mellom ungdomsarbeidet spredt rundt i landet. Gerda ble så i 1915 pastor i Narvik misjonsmenighet.

På det første årsmøtet i 1913 ble Daniel Brændeland ansatt, og på årsmøtet i 1919 ble han fast ansatt som ungdomssekretær med ansvar for den daglige ledelsen. Peter Hurlen overtok denne jobben i 1923, og var leder i 15 år.

Etter stiftelsen i 1912 valgte ungdomsforbundet en fakkel som sitt symbol, og i januar 1920 utga NMU sitt eget blad, «Ungdomsfakkelen».  I 1938 endret de bladets navn til «Kristen Ungdom». Gjennom flere endringer av bladet, ble det i 1959 til ukebladet «Familien», som enda utgis.

Allerede i 1916 holdt den nye organisasjonen sitt første lederkurs. Engasjementet for misjon var også sterkt fra begynnelsen. I 1924 vedtok NFU å sørge for «delvis underhold for fru misjonær Riis i Kina». Senere har de støttet misjon i Kongo, Colombia og Romania.

I 1927 endret NFU navn til «Det Norske Misjonsforbunds Ungdom» (NmU). Og i 1931 hadde NmU 66 grupper og nærmere 4 000 medlemmer. Fra 1938 overtok Thorleif Holm-Glad som leder av NmU. Før det hadde Holm-Glad vært ansatt fra 1931 i Oslo misjonskirke Betlehem som 2. pastor med ansvar ungdomsarbeidet og evangelist. Han ble senere misjonssekretær (tilsv. leder internasjonal avdeling) og deretter misjonsforstander (tilsv. generalsekretær) i Misjonsforbundet.

Barna ble omsider med

Søndagsskolearbeid var lenge en naturlig del av arbeidet i mange misjonsmenigheter helt fra århundreskiftet. Men først på 1960-tallet ble barna løftet fram og inn i NmU-fellesskapet.

I 1961 holdt fakkelsekretær Sverre Fjellvang (bildet) lederkurs i menighetene, sammen med søndagsskolelærer Johannes Ødegård. Dette satte mer fokus på arbeidet blant barna. NmU utropte så at 1968-69 skulle være «Barnets- og Ungdommens år».

I 1965 var det 117 grupper i NmU. I 1978 var medlemstallet rundt 11 000, som også inkluderte 5 800 søndagsskolebarn og medlemmer i barneforeningene. Det var da 260 grupper i NmU, inkludert 75 søndagsskoler og 76 barneforeninger.

Speiderarbeidet

I 1937 var speiderarbeidet startet ut fra «fakkelarbeidet» blant gutter i Larvik, under Einar Islanns ledelse. I 1940 vedtok NmUs styre å oppta speiderarbeidet under navnet «Fakkelguttene» og «Fakkeljentene». I første fase av utviklingen av fakkelarbeidet var det de lokale ideer, initiativ og enkeltpersoner som fikk sette sitt preg på arbeidet.

Fra da av, og særlig fra 1942, arbeidet sterkere organisert fra NmU sentralt. Drakter ble innført. I 1942 ble Hans-Jacob Frøen (bildet) ansatt som fakkelsekretær, og samme år ble den første fakkelleiren ble arrangert ved Fiskumvannet i Buskerud. I 1948 lanserte man begrepet «fakkelspeider», og fra 1960 ble betegnelsen offisielt tatt i bruk, og avløste «fakkelgutt» og «fakkeljente».

I 1968 endret man navnet til NmU-speidere, og det ble innført nye grader, speiderløfte og speiderlov. Samtidig ble betegnelsen «Gnister» innført for småspeiderarbeidet, og de fikk egne grader. Fakkelsekretæren ble heretter kaldt speidersekretær, og Fakkelposten ble til «NmUs speiderhilsen». I 1974 ble det opprettet to NmU-speiderkorps, ett for gutter og ett for jenter, med felles styre. I 1980 var det 1 300 speidere samlet på korpsleir.

Fra 2009 ble navnet endret fra «NmU Speiderkorps» til «Misjonsforbundet Speiderkorps», samt at man byttet logo fra Solkorset til Disippelkorset. Flere av gruppene beholder sitt navn som NmU-gruppe frem til det blir tatt opp som sak på Korpstinget i 2010. Fra 2016 heter speiderarbeidet Misjonskirken Speiderkorps, samtidig som man skiftet navn på barne- og ungdomsorganisasjonen til Misjonskirken UNG.

100 år passert

I 2012 ble 100 år markert med Anne Margrethe Ree Sunde som daglig leder og Fredrik Tybakken som styreleder. UNG utgav i den anledning et eget skrift med organisasjonens hundre års historie.

Misjonskirken UNG i dag.

Misjonskirken Speiderkorps i dag.

Skrevet av redaktør Trond Filberg.
Oppdatert 28.09.2018.

Les om flere pionérer og historiske personer i Misjonskirken Norge.

www.misjonshistorie.no