Angelina og Amy i speiderskjorte

SPEIDERTUR TIL ROMANIA: I oktober besøkte Angelina (t.v.) og Amy byen Onesti og flere av landsbyene i nærheten. Nå oppfordrer de oss i Norge til å hjelpe
barna og familiene.


Samler kroner til Romania

I oktober reiste en gruppe med speidere til Onesti for å se nærmere på arbeidet som menigheten Speranta driver i byen. Det ble sterke møter med romfolk i landsbyene, deltagelse i gudstjenester og hjemmebesøk.

– Sterkest inntrykk for meg var å se barna som ikke gikk på skole og at de ikke får den samme muligheten til å være barn som det norske barn kan. Jeg syns det er utrolig trist at ikke alle barn har den samme muligheten til å være barn, sier Angelina Halvorsen.

Bor trangt

– Det at speidere skal hjelpe andre står i speiderloven, speiderbønnen og speiderløftet. Derfor er jeg stolt og takknemlig for at jeg har fått lov til å være en del av denne reisen til Romania, sier Angelina som er rover og med i Grimstad MSK.

Med på turen var Amy Schikora som også er rover fra Grimstad. Hun tenker at vi er utrolig heldige som bor i Norge.

– Det var mye som gjorde sterkt inntrykk på meg, blant annet at barna og de voksne hadde dårlige med klær og lite mat. Jeg syns det var litt fælt å se på husene de hadde, med mange barn i små hus. Så når vi besøkte de forskjellige landsbyene ville jeg bare gi så mye mer, sier Amy som fikk være med på å dele ut matposer til familiene.

De besøkte flere landsbyer i nærheten av Onesti, som i hovedsak består av romfolk. I samarbeid med Cornel Pascu stod speiderne for innkjøp av matvarer som ble delt ut i ordnede former, ut fra navnelister på familiene.

Foruten Angelina og Amy bestod gruppa fra Norge av korpsleder Haakon M. Rønnestad fra Haugesund, vikarierende speiderkonsulent Helene M. Gundersen fra Hånes, samt Daniel Skogaker og Maria Lauglo fra Trondheim MSK.

Speiderne besøkte landsbyen Marasest, nær Onesti. I øsene regn fikk de være med å bringe glede til familiene.

Hele landsbyen var forandret

– Turen til Onesti satte både tanker og følelser i sving hos meg, forteller Helene. Det var spesielt én opplevelse som satte dype spor i henne.

– Om lag en times kjøretur fra Onesti ligger landsbyen Poduri, preget av fattigdom, arbeidsledighet og sultne mennesker. Landsbyen er en lang og bratt bakke, og omtrent halvveis opp i bakken ligger det et stort telt. Dette er kirken i landsbyen, og den har ikke vært der så lenge.

For få år siden var landsbyen så preget av kriminalitet at den ikke var anbefalt å besøke. Men misjonærenes arbeid her startet med at én kvinne møtte Jesus. Hun ble kjent med misjonærene og ville gjerne vise de hvor hun kom fra. Dette ble starten på det kristne arbeidet i landsbyen, og i løpet av de siste årene har rundt halvparten av innbyggerne tatt imot Jesus, forteller Helene.

Da speiderne besøkte kirketeltet, var det stappfullt og en helt spesiell atmosfære.

– Vi var omgitt av mennesker som hadde funnet håp midt i håpløsheten. Selv om språket ble en barriere, gjorde det inntrykk å se den oppriktige gleden i lovsangen, og takknemligheten i blikkene da vi delte ut mat.

Etter møtet snakket vi med Ovidio, en av innbyggerne i landsbyen. Han oppsummerte endringene så fint. Etter at så mange hadde blitt med i Guds familie, kunne han vitne: Før stjal vi fra hverandre, men nå hjelper vi hverandre.

I Bibelen kaller ofte Paulus andre kristne for sine søsken, og jeg fikk oppleve at disse menneskene i Podori var mine søsken, sier Helene.

Helene og Haakon delte hilsen fra Norge til menigheten i Onesti på søndagens gudstjeneste.

Samfunnsansvar for speiderne

Misjonskirken Speiderkorps (MSK) har samfunnsansvar som et viktig innsatsområde. De har valgt arbeidet i Onesti som sitt misjonsprosjekt og gitt innsatsen navnet «Kroner til Romania». Målet er at alle speidergruppene i MSK skal være aktive for misjonsinnsats, og de har et eget merke for speiderskjorta av det rumenske flagget. Reisen til Onesti var derfor en del av en langsiktig plan for å skape interesse og glød for misjonen blant speiderne.

– Nå har jeg innsett at å sende penger til Romania er mye viktigere enn å kjøpe den ekstra genseren jeg ønsker meg men egentlig ikke trenger, sier Angelina. Tilbake i Norge trodde hun at hun ville glemme opplevelsene i Romania etter noen få dager.

– Men det har det ikke. Jeg brenner fremdeles like mye for arbeidet i Onesti nå som det jeg gjorde samme dagen jeg kom hjem. Jeg mener at vi i Norge har en plikt til å hjelpe de som trenger det, og jeg syns det er bra at MSK satser på dette prosjektet som både hjelper og forteller om Jesus, sier speideren engasjert.

Utsendt fra Danmark og Norge

Menigheten i Onesti som heter Speranta («håp»), ledes av misjonærene Dorthe og Cornel Pascu. De er utsendt av Misjonsforbundet i Danmark i samarbeid med Misjonskirken Norge. Gjennom hele året står de i spissen for stor aktivitet med barneklubber, samlinger for ungdom, sommerleirer, evangelisering og hjelpetiltak i flere landsbyer i området. I tillegg leder de menigheten i Onesti.

De siste ti årene har arbeidet vokst, og de har opplevd flere ganger hvordan de gjennom barmhjertighetshandlinger har skapt muligheter for å dele Guds ord med mennesker.

Av Trond Filberg

Speidergruppa fra Norge foran kirketeltet i landsbyen Podori.

Ovidio hjelper med å bære inn mat og varer som speiderne hadde med til landsbyen Podori.

Menigheten Speranta («håp») i Onesti, ledes av misjonærene Dorthe og Cornel Pascu. Her fra søndagens gudstjeneste som speiderne var med på.

I 2018 delte menigheten ut julegaver til mange hundre barn. Her er bilde fra en av samlingene der barna fikk gaver. De satser på å gjøre det samme i år.

link til julekampanjens side

Vil du være med å gi en julegave til barna i Onesti?

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Innovativ Design

X