JULEKAMPANJEN: -Støtten fra Polen betyr alt for oss, forteller familiefaren Witalik (t.h.), som måtte flykte fra Ukraina for å få familien i trygghet. F.h.: pappa Witalik, mamma Nadiezda og Lonia, mormor Oksana og Kostia og storesøster Sofia.


Livsforvandlende naboskap

-Dagen krigen brøt ut, tidlig om morgenen, fløy det raketter over huset vårt i Lutsk, forteller en preget familiefar. Sammen med kone, tre barn og mormor flyktet de til Polen uten å kjenne noen.

Nadieżda og Witalik flyktet med sine tre barn og Nadieżdas mor Oksana da bombene begynte å falle over hjemstedet Lutsk, det de trodde skulle være et trygt sted vest i Ukraina.

-Det brøt ut panikk i byen, alle prøvde å flykte og det ble fullstendig trafikkork som ikke er vanlig i Lutsk, forteller Witalik, mens han tenker tilbake på krigens første dager.  -Vi har et hus på landsbygda i nærheten, så vi dro dit fordi vi tenkte det var tryggere. Vi visste basert på 2. verdenskrig at det er byene som blir hardest rammet, forteller han videre.

Flere ganger under intervjuet må vi stoppe opp. Familien vil gjerne dele sin historie, men minnene er vonde.

-Helt uventet begynte de å bombe veldig tett på landsbyen, forteller familiefaren, tydelig preget. Kona, Nadieżda og mormor Oksana holder godt rundt hver av tvillingguttene Lonia og Kostia. Storesøster Sofia sitter stille ved siden av og lytter, selv om hun ikke forstår så mye engelsk enda.

-Vi måtte få familien i trygghet og bestemte oss for å reise fra Ukraina, forteller Witalik videre.

Bønnesvar i Polen

Sørøst i Polen, 25 km fra den ukrainske grensa, ligger byen Chelm. Menighetsrådgiver i vår polske søsterkirke, Jacek Duda, følger opp en liten husgruppe der. En dag håper han det kan bli etablert en menighet i byen.

I Chelm har det polske ekteparet Kasia og Wiesław nylig bygget nytt hus, rett over veien fra sitt gamle hjem. I det krigen bryter ut ber de for situasjonen i nabolandet, og de spør Gud hva de kan gjøre for å hjelpe. På det tidspunktet har de ikke bestemt seg enda for hva de vil gjøre med sitt gamle hus, om de vil selge eller leie det ut.

Kort tid etter tar en polsk, kristen dame kontakt fordi hun vet om en større familie på vei fra Ukraina som trenger et sted å bo. Kasia og Wiesław tar det som et bønnesvar og deres gamle hjem blir klargjort for en ny familie.

F.v: Nadiezda sammen med sine nye naboer og venner Kasia og Wiesław. Nadiezda og moren Oksana har stelt i stand et festmåltid og invitert de polske naboene i takknemlighet for alt de har gjort for familien.

Nye naboer og venner

Den polske og den ukrainske familien som aldri hadde møtt hverandre før har nå blitt svært gode venner og naboer. Nadiezda og Witalik har blitt med i husgruppen, og selv om det var litt fremmed i starten har det blitt et trygt og godt fellesskap der en personlig tro har begynt å vokse frem.

På spørsmål om hva det har betydd for den ukrainske familien å bli tatt imot på denne måten av vilt fremmede mennesker, svarer en gråtkvalt Witalik: -Det betyr alt for å være ærlig. De har vært så hjelpsomme og en enorm støtte for oss. Ofte trenger du ikke så mye, men bare det å ha noen å snakke med, som bryr seg, betyr utrolig mye.

Hva drømmer du og familien om for framtiden?

-Trygghet, det er det viktigste, kommer det med en gang fra Witalik. -Selvfølgelig drømmer vi og om å kunne reise hjem igjen en dag, avslutter han.

Av Naomi Curwen

Vi vil stå sammen med våre venner i Øst-Europa i en svært krevende tid.
Bli med og gi en gave til julekampanjen!

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Avenew

X