REKORDMANGE PÅ FLUKT: Ved inngangen til 2023 var 108 millioner mennesker drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av krig, forfølgelse og global matkrise. Bildet er fra en togstasjon i Polen i 2022, der ukrainere flykter til trygghet fra krig i Europa. (Foto: Sylwester) 


Håp borte fra hjemme

Verdensdagen for flyktninger markeres hvert år 20. juni. Årets tema er «Håp borte fra hjemme. En verden der flyktninger alltid er inkludert». I Oslo arrangerte Norges Kristne Råd en solidaritetsvandring, som inviterte til refleksjon rundt dagens situasjon og hva vi kan gjøre som medmennesker og kirker.

Ved inngangen til 2023 var 108 millioner mennesker drevet på flukt fra hjemmene sine på grunn av konflikt, vold eller forfølgelse (Flyktningregnskapet 2023). Dette er det høyeste tallet noen gang registrert, og bak hvert tall finnes en historie og et menneskeliv.

Krig i Europa, global matkrise, klimaendringer og økonomiske nedgangstider har drevet rekordmange mennesker på flukt. 62,5 millioner mennesker er på flukt i eget land og 45,9 millioner har flyktet over landegrenser.

De flykter fra hjemmene sine, hverdagen, levebrødet og venner, til noe helt ukjent og fremmed. Håpet er å kunne finne trygghet, men det er ingen selvfølge at de ønskes velkommen når de endelig kommer frem etter en lang vandring. Hvis de kommer frem.

Veien til trygghet er ofte farlig. Altfor mange utsettes for menneskesmugling, menneskehandel og utnyttelse. Altfor mange drukner i Middelhavet. Altfor mange møter stengte grenser, diskriminering, tvangsreturnering og «pushbacks», i stedet for gjestfrihet og beskyttelse.

Les også: Båtforliset i Middelhavet som krevde hundrevis av menneskeliv

Dehumaniserende språk

Det brukes ofte et dehumaniserende språk når det er snakk om flyktninger. Vi snakker om flyktningstrøm, flyktningkrise, kvoter og statistikk. For reell solidaritet må vi ikke miste synet av at det gjelder mennesker. Det er mennesker på flukt.

De heter Abdul, Saania, Maria, Luis og Oleksiy. De er søstre, brødre, foreldre og besteforeldre. De har ressurser, behov, drømmer og rettigheter. De er våre medmennesker, og fortjener å bli behandlet med verdighet og respekt.

Barn i Polen har tegnet for å vise støtte og ønske ukrainske barn og voksne velkommen til menigheten i Zamosc. Foto: Sylwester.

Menigheten i Zamosc tok i mot over 1000 flyktninger i løpet av krigens første måneder i fjor. Foto: Sylwester

Søsterkirker engasjerer seg

Da krigen brøt ut for fullt i Ukraina, februar 2022, responderte vårt internasjonale nettverk av søsterkirker raskt. Økonomisk og praktisk støtte ble mobilisert. Flere hjelpesendinger ble sendt inn i Ukraina og flere tusen mennesker på flukt fra krig fikk mat, vann, omsorg, tilbud om trygg overnatting og hjelp til å komme seg videre.

Til jul ble vi bedre kjent med vår søsterkirke i Polen og arbeidet de gjorde og fortsatt gjør for mennesker på flukt fra nabolandet.

Siste nytt fra Polen

Det er ikke mange nye ukrainere som krysser grensen for tiden, så menighetene i Polen jobber mest med å inkludere og stille opp for de som har bosatt seg i Polen.

Vår søsterkirke i Polen består av rundt 30 menigheter og omtrent alle er involvert i arbeid for ukrainske flyktninger nå. Det kan være å hjelpe med transport, papirarbeid, språkopplæring, aktivitetstilbud for barn og unge, sosiale aktiviteter for familier, jobbsøking og husleie.

Menigheten i Zamosc tar fortsatt imot noen grupper fra Ukraina. De blir i Zamosc noen dager og får hjelp til å reise videre til andre steder lenger vest i Polen eller til andre steder i Europa. Menigheten i Zamosc hjelper da med å sette dem i kontakt med andre menigheter som kan ta imot dem.

Den lille menigheten i Hrubieszow opplever vekst. Rundt 15 personer fra Ukraina har begynt å gå fast i menigheten. Menigheten har nylig tatt imot en familie som har flyktet fra Russland. Det er ganske sterkt at familier fra to land som er i krig kommer sammen og forenes av felles tro på denne måten. Barnekirken og ungdomsarbeidet i Hrubieszow består nå av omtrent halvparten polske barn og halvparten ukrainske.

Familien til Witalik og Nadiezda flyktet fra Ukraina til nabolandet Polen uten å kjenne noen. De ble varmt mottatt av det polske ekteparet Kasia og Wieslaw i Chelm. Det går bra med familien og de er fortsatt aktive i husgruppen som nå består av to ukrainske familier og 2-3 polske familier. Witalik blir ofte med på reiser over grensa til hjemlandet Ukraina, for å bidra med nødhjelp og vise solidaritet med mennesker i en svært krevende situasjon.

Reiser over grensa til Ukraina

Medarbeidere fra vår polske søsterkirke reiser med jevne mellomrom over grensa og inn i Ukraina. De holder kontakt med flere menigheter, bygger relasjoner og tar med hjelpesendinger med det det er behov for.

Ukrainske menigheter i vest forteller at de mottar mange internflyktninger fra øst i Ukraina.
-Vi lærer mye av våre ukrainske venner, forteller medarbeidere fra Hrubieszow, som i juni var på besøk helt i øst, nære fronten.

-På tross av svært krevende omstendigheter gir de ikke opp og de fortsetter å holde gudstjenester, har samlinger for mennesker på flukt, arrangerer aktiviteter for barn og unge og betjener mennesker i sine nabolag både praktisk, emosjonelt og åndelig. Det er rørende å se, forteller de videre.

Amparo Bairo kikker ut av vinduet sitt i Granizal

COLOMBIA: Amparo ser utover nabolaget i Granizal. Hun lengter ofte tilbake til småbruket lenger nord i Colombia. Der levde hun et fredfullt liv med venner og familie, før hun ble truet på livet og måtte flykte fra geriljaen. I Granizal måtte hun begynne på nytt, alene og uten noen ting. Foto: Bairo Martinez.

Håpet i Granizal

Vår søsterkirke i Colombia har i mange år drevet et arbeid for mennesker på flukt i eget land. Etter Syria, er Colombia det landet i verden med flest internflyktninger. 4,9 millioner er drevet på flukt i eget land grunnet væpnet konflikt, geriljavirksomhet, våpensmugling og narkotikahandel.

I 2020 gikk julekampanjen til arbeidet som drives i Granizal, Colombias nest største bosetting for internflyktninger. Tusenvis har måttet flykte fra alt de eide og starte på nytt i et område neglisjert av myndighetene.

Misjonskirken Shalom har valgt å ikke se en annen vei, men lytte til historiene og gjøre det de kan for å hjelpe. Blant annet driver de et bydelshus i Granizal, der mennesker som har opplevd å miste alt kan få juridisk rådgivning, informasjon om sine rettigheter, samtaleterapi, aktivitetstilbud og kurs.

Colombia er også hjem til rundt 1,7 millioner mennesker som har flyktet fra den humanitære krisen i Venezuela. Flere av menighetene og de diakonale prosjektene til vår søsterkirke i Colombia har tatt imot og inkludert mennesker på flukt fra nabolandet.

Arbeidet våre søsterkirker gjør for mennesker på flukt skaper håp borte fra hjemme. Håp for fremtid. Håp, fordi noen er villige til å se og stå sammen med deg.

Av Naomi Curwen

«For jeg vet hvilke tanker jeg har med dere, sier Herren, fredstanker og ikke ulykkestanker. Jeg vil gi dere fremtid og håp»
Jeremia 29,11.

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Avenew

X