Rett før påske var jeg en kort tur i England med noen av våre yngre ledere. Der besøkte vi organisasjonen Fusion, som jobber for at studenter og unge voksne skal finne sin plass i menigheten over hele Storbritannia.

Fusions arbeid er i stor  vekst, og per i dag har de om lag 1 600 etablerte menigheter som jobber aktivt med arbeidet blant unge voksne. Det mest interessante med turen var å se hvordan unge mennesker re-vitaliserte gamle og godt etablerte menigheter i England. Ikke minst var det spennende å se hvordan kirker i 2017 kan vokse ved at mange nye mennesker finner troen på Jesus og et nytt ankerfeste i livet.

Vekst 2020 har de siste årene vært en katalysator for å bringe Misjonskirken Norges oppdrag videre til neste generasjon. I Misjonskirken Norge og UNG har vi sett at overgangen fra ungdom til voksen er en nøkkelgenerasjon for vekst. De aller fleste revolusjoner, motstandsbevegelse og vekkelser har ofte vokst ut av generasjonen 18 til 25 år. Men, nyere statistikk fra både Amerika og Europa viser at det er i denne alderen absolutt flest mennesker slutter å gå i kirkene våre.

En årsak det pekes på er at menigheter ofte har et barne- og ungdomsarbeid frem til utgangen av videregående skole. Deretter føler mange seg for gamle for ungdomsarbeidet og for unge for den etablerte delen av menigheten. Mange ganger ser vi at våre barn slutter i våre menigheter fordi broen over til et voksent fellesskap ikke er bygd.

Teamet fra Norge med to av lederne i Fusion, Alan Taylor øverst t.v. og Rich Wilson øverst t.h.

Ressurspakken Fusion har utviklet for å utruste unge i møte med studentlivet.

Hvor opptatt er vi egentlig av andre generasjoner enn vår egen? De fleste mennesker jeg har møtt brenner ofte for det deres egen generasjon er opptatt av. Det er for eksempel naturlig å være begeistret for barnearbeid om man har barn selv, har barnebarn eller for den saks skyld er barn. Det er helt naturlig at vi er oss selv nærmest, men om man kun følger sin egne livsfase så vil man på sikt bygge et lite bærekraftig menighetsarbeid. Ved kun å følge egen livssyklus vil menigheten knekke i rekrutteringen av neste generasjon.

Jeg har ofte hørt folk si at pastoren skal passe seg for å kun preke sitt eget indre liv. På lik linje tror jeg pastorer og lederskap kan være tjent med å ha en større horisont enn sin egen livsfase. Min påstand er at den generasjonen som ofte faller dypest mellom to stoler er studenter og unge voksne. De av oss som har vært i denne livsfasen opplevde den som svært viktig, men vi var bare innom en relativt kort tidsperiode av livet. Når vi siden møter folk i denne fasen er det lett å tenke – det var en gøy, lærerik og utfordrerne tid, men du verden stå deilig det er å ha kommet videre!

Det å bygge denne broen mellom ungdom og voksen er både relasjonelt og kulturelt sett en krevende øvelse. I England snakket de om at lederskapets vilje til å gå gjennom smerte for en annen generasjons skyld, ofte var den viktigste vekstfaktoren i et langsiktig menighetsliv.
Min tanke er at manglende disippelgjøring av unge voksne er det første symptomet på stagnasjon, samtidig som disippelgjøring av unge voksne er veien til sunn vekst.
(Du tenker kanskje: hvor lenge er man ung voksen? Det kan du definere selv.)

De siste årene har Touchpoint-arbeidet vokst frem i flere av våre menigheter. Touchpoint er av og for studenter og unge voksne, og vi har per i dag fem UNG-campuser i fem byer. Vi håper arbeidet vil vokse videre og at langt flere av våre misjonskirker vil drive et pulserende arbeid blant studenter og unge voksne.

I Vekst 2020 vil vi de neste årene fortsette å investere ressurser og penger inn i arbeid for studenter og unge voksne. Kanskje vil noen oppleve dette som merkelig, men om noen år så er det disse unge menneskene som etablerer seg, finner en kirke for sine barn, tar på seg lederansvar og muligens planter våre nye misjonskirker i områder der det ikke finnes menigheter fra før.

I Apostlenes gjerninger 2, 17 står det: I de siste dager skal det skje, sier Gud, at jeg øser ut min Ånd over alle mennesker. Deres sønner og døtre skal profetere, de unge skal se syn, og de gamle skal drømme drømmer.

I Misjonskirken Norge er alle generasjoner like viktige. I Guds øyne spiller ikke alder noen rolle. Samtidig ser vi at hver aldersgruppe har sine unike særtrekk og i ung voksen-fasen staker de fleste av oss ut kursen for resten av våre liv.

Blogg av Torben M. Joswig, leder Nasjonal avdeling i Misjonskirken Norge.

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Innovativ Design

X