Fikk et åndelig hjem i nabolaget

MISJONSKIRKE: – I dag er menigheten en viktig pilar i mitt liv. Det er et sted der jeg kan komme å være, søke fred og få påfyll, sier Birthe Helland Olsen som tilhører Flekkerøy misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)

Fikk et åndelig hjem i nabolaget

Familiene strømmer til dem. De eier ikke egne bygg. De satser sterkt på livsnære grupper og fellesskap. De nye menighetene i Misjonskirken Norge betyr noe viktig for mennesker i lokalmiljøet.

Åtte misjonskirker som er etablert siden år 2010 utgjør i dag over tusen medlemmer i trossamfunnet Misjonskirken Norge. Alle har de sterkt fokus på nære relasjoner og smågrupper.

– Da misjonskirken etablerte seg på Flekkerøy, var det for meg som å komme hjem igjen, forteller Birthe Helland Olsen. Nå har hun vært med i menigheten i snart fire år.

I perioden fra hun var ti til 22 år gammel hadde Birthe fantastiske år i Kristiansand misjonskirke Salem. Da familien flyttet til Flekkerøy var det gudstjenester i Den norske kirke hun gikk til, som var positivt, men hun savnet noe mer.

Var som å komme hjem igjen

Det er såpass små forhold på øya at de fleste visste at Flekkerøy misjonskirke hadde etablert seg og hadde samlinger i Solkollen barnehage. En dag gikk Birthe til gudstjenesten.

Jeg hadde behov for å kjenne Guds nærvær omslutte meg.

– Jeg passet på å komme rett før det begynte og gikk med en gang det sluttet, uten å snakke noe særlig med noen. Jeg ønsket ikke så mye oppstuss med at jeg var der, forteller hun.

– Det hadde vært noen slitsomme år, og jeg hadde behov for å kjenne Guds nærvær omslutte meg. Trengte å komme «hjem igjen» i en menighet, slik jeg opplevde i ungdomsårene, sier hun.

Etter en stund ble Birthe spurt av pastor Siri Iversen om hun ville være med i ei cellegruppe.

– Det ble også riktig og et godt steg. Kanskje nettopp fordi jeg fikk ta det i mitt tempo, sier hun og tenker at hvert steg har gitt henne noe nytt.

– I dag er menigheten en viktig pilar i mitt liv. Det er et sted der jeg kan komme å være, søke fred og få påfyll, sier hun og er i dag engasjert i menigheten med oppgaver. Birthe er takknemlig for å ha misjonskirken som sitt åndelige hjem i lokalmiljøet.

– Espen og jeg var enige om at skal vi være med å plante en ny menighet på Flekkerøy, så skal vi flytte dit! Vi må handle i nærbutikken og barna skal gå på skolen der, sier Siri Iversen, pastor i Flekkerøy misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)

Sterk innbyggervekst på øya

Flekkerøy har en sterk befolkningsvekst. På tjuefem år ble innbyggertallet nær fordoblet, og man forventer ennå mange hundre innflyttere de kommende årene.

I mai 2015 ble Flekkerøy misjonskirke stiftet med 72 voksne innmeldte på stiftelsesmøtet. Da hadde plantearbeidet pågått i om lag tre år. I dag har de nærmere 300 medlemmer, og samles fortsatt i gymsalen på Solkollen.

Vi inviterte kun med oss nye som vi visste ikke var aktive i andre kirker.

– De to første årene hadde vi bare cellegrupper der vi kun invitere med oss nye som vi visste ikke var aktive i andre kirker. Inspirasjonssamlingene var forbeholdt dem som allerede gikk i cellegruppene, forklarer Siri. De var svært opptatt av å ligge litt under radaren med utadrettet markedsføring og skulle ikke oppleves truende.

– Men det er også sant at noen kommer til oss som har vært aktive i andre menigheter. Da handler det ofte om at de har en frikirkelig bakgrunn eller teologisk syn, forklarer Siri.

En ung modermenighet

Flekkerøy misjonskirke har sine røtter i Vågsbygd misjonskirke, som selv ble etablert i 2009, og i 2010 ble den tatt opp i trossamfunnet Misjonskirken Norge. Menigheten har aldri eid eget bygg, og leier lokaler på Torkelsmyra skole til gudstjenester og samlinger.

Helt fra starten har menigheten hatt en klar tanke om å være med å plante menigheter. Dette er nedfelt i vedtektene.

– For oss skulle visjonen om å plante menigheter ikke bare stå på papiret. Så vi begynte å be i lederskapet om å være klare om noe skulle skje, forklarer pastor Jens Kåre Lindal.

Hvorfor skjer dette?

– Men vi hadde ingen klare tanker om hvor dette skulle skje. Så begynte det å komme mange folk fra Flekkerøy til gudstjenestene og gruppene i Vågsbygd. Vi spurte Gud: hva skal vi gjøre med dette?

– Det var en krevende øvelse i ledelse for min del, og det var tydelig for meg at jeg måtte lede mot at vi skulle bli to livskraftige menigheter.

– Vi måtte frigjøre folka fra Flekkerøy, og vi kunne ikke frata dem en misjonskraft til å starte menighet på eget sted. I tillegg var det avgjørende at de som kom fra Flekkerøy selv hadde et indre ønske om å starte opp en selvstendig menighet, forklarer Jens Kåre.

Av Trond Filberg

– Da vi flyttet til Vågsbygd kjente vi ingen her og følte at vi var på feil sted, men etter en hilsen fra Gud, endret mitt spørsmål til Gud seg fra: hvorfor bo her? – til: hva har du for oss her, sier Jens Kåre Lindal. (Foto: Trond Filberg)

Les hele artikkelen i Misjonsbladet, om veien for Jens Kåre Lindal, Siri Iversen og Espen Øvergaard, for å plante en ny menighet – klikk her.