MISJONSKIRKE: – I dag er menigheten en viktig pilar i mitt liv. Det er et sted der jeg kan komme å være, søke fred og få påfyll, sier Birthe Helland Olsen som tilhører Flekkerøy misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)


Fikk et åndelig hjem i nabolaget

Familiene strømmer til dem. De eier ikke egne bygg. De satser sterkt på livsnære grupper og fellesskap. De nye menighetene i Misjonskirken Norge betyr noe viktig for mennesker i lokalmiljøet.

Åtte misjonskirker som er etablert siden år 2010 utgjør i dag over tusen medlemmer i trossamfunnet Misjonskirken Norge. Alle har de sterkt fokus på nære relasjoner og smågrupper.

– Da misjonskirken etablerte seg på Flekkerøy, var det for meg som å komme hjem igjen, forteller Birthe Helland Olsen. Nå har hun vært med i menigheten i snart fire år.

I perioden fra hun var ti til 22 år gammel hadde Birthe fantastiske år i Kristiansand misjonskirke Salem. Da familien flyttet til Flekkerøy var det gudstjenester i Den norske kirke hun gikk til, som var positivt, men hun savnet noe mer.

Var som å komme hjem igjen

Det er såpass små forhold på øya at de fleste visste at Flekkerøy misjonskirke hadde etablert seg og hadde samlinger i Solkollen barnehage. En dag gikk Birthe til gudstjenesten.

Jeg hadde behov for å kjenne Guds nærvær omslutte meg.

– Jeg passet på å komme rett før det begynte og gikk med en gang det sluttet, uten å snakke noe særlig med noen. Jeg ønsket ikke så mye oppstuss med at jeg var der, forteller hun.

– Det hadde vært noen slitsomme år, og jeg hadde behov for å kjenne Guds nærvær omslutte meg. Trengte å komme «hjem igjen» i en menighet, slik jeg opplevde i ungdomsårene, sier hun.

Etter en stund ble Birthe spurt av pastor Siri Iversen om hun ville være med i ei cellegruppe.

– Det ble også riktig og et godt steg. Kanskje nettopp fordi jeg fikk ta det i mitt tempo, sier hun og tenker at hvert steg har gitt henne noe nytt.

– I dag er menigheten en viktig pilar i mitt liv. Det er et sted der jeg kan komme å være, søke fred og få påfyll, sier hun og er i dag engasjert i menigheten med oppgaver. Birthe er takknemlig for å ha misjonskirken som sitt åndelige hjem i lokalmiljøet.

– Espen og jeg var enige om at skal vi være med å plante en ny menighet på Flekkerøy, så skal vi flytte dit! Vi må handle i nærbutikken og barna skal gå på skolen der, sier Siri Iversen, pastor i Flekkerøy misjonskirke. (Foto: Trond Filberg)

Sterk innbyggervekst på øya

Flekkerøy har en sterk befolkningsvekst. På tjuefem år ble innbyggertallet nær fordoblet, og man forventer ennå mange hundre innflyttere de kommende årene.

I mai 2015 ble Flekkerøy misjonskirke stiftet med 72 voksne innmeldte på stiftelsesmøtet. Da hadde plantearbeidet pågått i om lag tre år. I dag har de nærmere 300 medlemmer, og samles fortsatt i gymsalen på Solkollen.

Vi inviterte kun med oss nye som vi visste ikke var aktive i andre kirker.

– De to første årene hadde vi bare cellegrupper der vi kun invitere med oss nye som vi visste ikke var aktive i andre kirker. Inspirasjonssamlingene var forbeholdt dem som allerede gikk i cellegruppene, forklarer Siri. De var svært opptatt av å ligge litt under radaren med utadrettet markedsføring og skulle ikke oppleves truende.

– Men det er også sant at noen kommer til oss som har vært aktive i andre menigheter. Da handler det ofte om at de har en frikirkelig bakgrunn eller teologisk syn, forklarer Siri.

En ung modermenighet

Flekkerøy misjonskirke har sine røtter i Vågsbygd misjonskirke, som selv ble etablert i 2009, og i 2010 ble den tatt opp i trossamfunnet Misjonskirken Norge. Menigheten har aldri eid eget bygg, og leier lokaler på Torkelsmyra skole til gudstjenester og samlinger.

Helt fra starten har menigheten hatt en klar tanke om å være med å plante menigheter. Dette er nedfelt i vedtektene.

– For oss skulle visjonen om å plante menigheter ikke bare stå på papiret. Så vi begynte å be i lederskapet om å være klare om noe skulle skje, forklarer pastor Jens Kåre Lindal.

Hvorfor skjer dette?

– Men vi hadde ingen klare tanker om hvor dette skulle skje. Så begynte det å komme mange folk fra Flekkerøy til gudstjenestene og gruppene i Vågsbygd. Vi spurte Gud: hva skal vi gjøre med dette?

– Det var en krevende øvelse i ledelse for min del, og det var tydelig for meg at jeg måtte lede mot at vi skulle bli to livskraftige menigheter.

– Vi måtte frigjøre folka fra Flekkerøy, og vi kunne ikke frata dem en misjonskraft til å starte menighet på eget sted. I tillegg var det avgjørende at de som kom fra Flekkerøy selv hadde et indre ønske om å starte opp en selvstendig menighet, forklarer Jens Kåre.

Av Trond Filberg

– Da vi flyttet til Vågsbygd kjente vi ingen her og følte at vi var på feil sted, men etter en hilsen fra Gud, endret mitt spørsmål til Gud seg fra: hvorfor bo her? – til: hva har du for oss her, sier Jens Kåre Lindal. (Foto: Trond Filberg)


Les hele artikkelen i Misjonsbladet, om veien for Jens Kåre Lindal, Siri Iversen og Espen Øvergaard, for å plante en ny menighet – klikk her.

Menighetsplanting

I åtte av de ni nye, selvstendige misjonskirkene som er tatt opp i trossamfunnet siden 2010, utgjør medlemmene i disse åtte hele 9,5 prosent av alle medlemmer i hele trossamfunnet Misjonskirken Norge. Per 31.12.2019 er det totalt 1 080 medlemmer i de åtte menighetene.

Ingen av de åtte misjonskirkene har egne kirkelokaler, men for sine gudstjenester leier de eller er medeier i lokale bygg som skoler og barnehage, grende- eller bedehus.

De åtte menighetene som beskrives er Vågsbygd misjonskirke (2010), Justnes misjonskirke (2013), Ytre Randesund misjonskirke (2013), Flekkerøy misjonskirke (2015), Hånes misjonskirke (2017), Misjonskirken Follow (2018), Lillesand misjonskirke (2018) og Hellemyr misjonskirke (2019). Den niende menigheten som er tatt opp i kirkesamfunnet og er aktiv, er Misjonskyrkja Voss (2018).

Les mer om veksten i Misjonskirken Norge – klikk her.

© 2017 Misjonskirken Norge
Designet & utviklet av Avenew

X