Urfolks rettigheter og kultur

Det finnes en stor urfolksgruppe i Kongo-Brazzaville, som har lidd mye under diskriminering.. De ble tidligere kalt pygméer, men navnet oppfattes som nedsettende og gruppen omtales nå ganske enkelt som «urfolk».

Et annerledes prosjekt

Urfolket bor stort sett i egne landsbyer, noen få bor i byene. De har fått evangeliet gjennom både Kongos Evangeliske Kirke (EEC), Misjonskirken Norge og en del menigheter er grunnlagt. Integrering i andre menigheter har vært en utfordring. Vi har støttet dem i en vanskelig situasjon helt siden vi kom til Kongo – med vann, skoler og helsetjenester.

En spørreundersøkelse blant deler av urbefolkningen viste hvilke geografiske områder hvor utfordringene var størst. På bakgrunn av det ble ett område – Plateau-departementet – valgt ut for et pilotprosjekt. Det startet i 2014 og omfattet seks landsbyer. Tidligere prosjekter blant urfolket har gjerne inneholdt konkrete gaver som kontanter, bygg eller redskaper. Dette prosjektet er annerledes, med fokus på holdningsskaping, verdighet og rettigheter. Det tar tid å skape forståelse for denne måten å jobbe på og gir mer langsiktige resultater som er mer utfordrende å måle.

«Verdighet kan ikke kjøpes med penger»

I en av landsbyene ble de tilbudt penger gjennom et annet prosjekt. Det ble da diskutert om de da burde droppe deltakelsen i rettighetsprosjektet. Da reiste en urfolkskvinne seg og sa:

«Skifter vi prosjekt nå, kan vi kjøpe litt mer av det vi trenger. Men takket være dette rettighetsprosjektet har vi fått tilgang til restauranter, og vi kan gå med hevet hode blant dem som diskriminerer oss. Verdighet kan ikke kjøpes med penger».

Hele landsbyen valgte å fortsette rettighetsprosjektet.

Utvidet prosjektet

For å legge til rette for verdighet og rettigheter må menneskene som diskriminerer også involveres. Derfor henvender prosjektet seg like mye til myndigheter og lokalbefolkning, som til urbefolkningen selv. Vi har sett at deres livssituasjon allerede har blitt forbedret i løpet av pilotprosjektet. Fra 2018 ble prosjektet utvidet med fem år og til flere urfolkslandsbyer.

Prosjektet er støttet av NORAD.