Urfolks rettigheter og kultur

Det finnes en stor urfolksgruppe i Kongo. De er de opprinnelige innbyggerne i landet og har lidd mye under diskriminering og stigmatisering på grunn av sin kultur og levemåte.

Urfolket bor stort sett i egne landsbyer, noen få bor i byene. Vi har støttet dem i en vanskelig situasjon helt siden vi kom til Kongo i 1939, med vann, skoler og helsetjenester.

De eldste blant urfolket, som selv har opplevd den verste diskrimineringen og kjenner den vonde historien til sine forfedre godt, påpeker at holdningsendring og verdighet for urfolket vil ta generasjoner å oppnå. De anerkjenner likevel at det er positive bevegelser på gang og at det langsiktige arbeidet for å bedre urfolkets situasjon begynner å bære frukt. Bildet øverst er av en fotballkamp der urfolk og bantu spiller på samme lag.

Les også «Nå kan vi gå i gata uten å bli banket opp».

Verdighet kan ikke kjøpes for penger

Etter en spørreundersøkelse blant urfolket fikk vår søsterkirke rede på hvor utfordringene var størst. Basert på undersøkelsen ble det startet et pilotprosjekt i 2014, som omfattet seks landsbyer. Deltagelse i tidligere prosjekter har ofte inkludert konkrete gaver til urfolket, som penger, bygg eller redskaper. Prosjektet som startet i 2014 skilte seg ut med et fokus på holdningsendring og en målsetting om å gi verdighet og rettigheter til urfolket. Dette er mer abstrakte og langsiktige resultater, og i starten tok det tid å skape forståelse for hva slags prosjekt dette var.

I en av landsbyene ble de tilbudt penger gjennom et annet prosjekt. Da dette ble drøftet på et prosjektmøte mente noen at de burde slutte i rettighetsprosjektet de var en del av, til fordel for et prosjekt de kunne få noe mer konkret fra. Da reiste ei av urfolkskvinnene seg og poengterte: «Skifter vi prosjekt nå, kan vi kjøpe litt mer av det vi trenger. Men, takket være dette rettighetsprosjektet har vi fått tilgang til restauranter der vi før ble nektet adgang og vi kan gå med hevet hode blant dem som diskriminerer oss. Verdighet kan ikke kjøpes med penger». Det endte med at hele landsbyen ville fortsette med rettighetsprosjektet!

Prosjektet videreføres

For å legge til rette for verdighet og rettigheter, må menneskene som diskriminerer involveres like mye som urfolket selv. Urfolk skal ha lik tilgang til borgerrettigheter og sosiale tjenester som den øvrige befolkningen i Kongo. Derfor henvender prosjektet seg like mye til myndighetene og bantubefolkningen, som til urfolket. Allerede i løpet av pilotprosjektet så vi at livssituasjonen og respekt for urfolks rettigheter og kultur begynte å bli forbedret. I 2018 ble prosjektet utvidet med fem nye år.

Prosjektet har oppnådd gode resultater som vi ønsker å bygge videre på. Misjonskirken Norge jobber nå sammen med vår kongolesiske søsterkirke for å utarbeide søknad om ny prosjektperiode. Stadig flere urfolkslandsbyer inkluderes i arbeidet, samtidig som arbeidet for holdningsendring og forståelse for urfolkets situasjon blant bantubefolkningen og styresmaktene fortsetter.

Prosjektet er støttet av NORAD gjennom paraplyorganisasjonen Digni.