Hva er verdien i fellesskapet?

SAMSPILL: I fellesskapet er det viktig å dele både gleder og sorger. I dette bli vi møtt og styrket, sier Svein Aksel G. Nakkestad (t.h.) og Øyvind Haraldseid. De ser fram til nye, historiske øyeblikk i 2020. (Foto: Trond Filberg)

Hva er verdien i fellesskapet?

Skal din menighet bruke penger på å sende noen til et sentralt arrangement? Betyr det noe at du eller din leder møter opp? Hva går vi glipp av ved å stå utenfor? De hellige øyeblikkene, historiefortellingene og eierskap til det vi står sammen om er styrken i å møte hverandre. 

Foran oss har vi flere måneder med nasjonale arrangementer. Vi har snakket med generalsekretær Øyvind Haraldseid og daglig leder i UNG, Svein Aksel G. Nakkestad, om verdiene av å være med i det store fellesskapet.

– Det er ofte en egen dynamikk når man er tilstede i et rom der viktige saker skjer. Vi opplevde det på generalforsamlingen i 2010 da Vekst2020 ble besluttet. Det var en fortettet atmosfære, og noen opplevde det som et hellig øyeblikk. Vi gav oss selv til noe i fellesskap, som gjorde at vi har fått en felles historie å fortelle i etterkant, forklarer Øyvind. Slike øyeblikk er ikke planlagt i et program, men skjer fordi vi og Gud er sammen.

Gi deg til de andre

– Når vi er sammen gir vi en gave til hverandre. Det er et perspektiv vi må ha med oss i det å være i et fellesskap. Det handler derfor ikke bare om hva en selv kan få ut av fellesskapet, men også om å gi seg selv til de andre som møter meg.

Derfor gir vi oss selv til hverandre, så vi kan gi oss selv til omverdenen. For Jesus Kristus var sendt til oss, og vi har fått oppdraget om å være sendt til mennesker som ikke kjenner ham, sier generalsekretæren engasjert. Han peker på at vi vil sende flere i tjeneste til nye steder både i Norge og i verden, og da må vi stå sammen.

Ser vi tilbake i vår egen kirkehistorie var det i vekkelsen på slutten av 1800-tallet, at eksisterte menigheter søkte fellesskap. Det oppstod et behov for å stå sammen om noe som man ikke klarte å få til alene. Derfor stiftet de første menighetene et forbund, Det Norske Misjonsforbund, som i dag heter Misjonskirken Norge.

Det blir bedre og sterkere

Misjonskirken UNG mobiliserer i mars til UNG lederskole og korpstinget i MSK. Utover våren og sommeren er det flere leirer, som  Stagedive-leirene i Stavern og Falkeleir. Svein Aksel forklarer fellesskapet med en illustrasjon.

– Jeg tenker at hver bevegelse av Gud er en grein på treet «Guds rike», og at hver grein har fått noe spesielt vi skal forvalte. Vårt  kirkesamfunn er en slik grein som har fått noe spesifikt.

«Jo lenger vi står fra hverandre og søker andre røtter og inspirasjonskilder andre steder, forvitrer vårt felles mandat.»

– Å være sammen på samme sted gjør at vi får en sterkere del av det konkrete oppdraget, det DNAet som er gitt oss som grein, og til våre felles røtter. En får del i det felles mandatet Gud gir, som er noe dypt åndelig i den enkelte som er med i vår sammenheng. Når vi er sammen blir det gudgitte mandatet forsterket. Men jo lenger vi står fra hverandre og søker andre røtter og inspirasjonskilder andre steder, forvitrer vårt felles mandat.

Han understreker også at det er flere ting vi bare kan gjøre sammen eller gjør bedre sammen.

– Ta for eksempel Stagedive-leirene vi har både i påsken, i Nord-Norge og under sommerfestivalen. Det er nok noen av våre menigheter som kunne klart å lage slike leire selv, men det er veldig mange av våre menigheter som ikke ville klare det. Men de sender sine ungdommer på våre felles leirer og ser at mange av dem tar imot Jesus og blir inspirert for ny hverdag.

«Det er veldig mange av våre menigheter som ikke ville klare å lage egne leirer, og sender derfor sine få ungdommer til våre nasjonale leire med et større fellesskap.»

Et annet eksempel i UNG er taleverkstedet for ungdomsledere. Talerne ville nok fint klart å lage taler og ressurser på egen hånd, men når de sitter sammen hvert semester og skaper dette sammen, får talerne brukt sine sterke sider sammen med de andre. De får til noe større sammen, som vi ser blir veldig verdifullt, forteller Svein Aksel.

Gi rom for bred deltagelse

Våre holdninger som vi tar med oss inn i fellesskapet, påvirker samspillet. Øyvind henter en historie fra eget liv for å gi et bilde på samspill.

– Jeg spilte en gang gitar med en trommeslager som var veldig dyktig, men jeg følte meg som en skikkelig amatør. Men den dyktige musikeren sa at vi alltid har noe å lære av hverandre. De andre i bandet skapte en plass så jeg fikk utviklet meg som musiker, forteller Øyvind og tenker at et orkesteret er en god illustrasjon på våre roller i fellesskapet.

– For skal vi skape en symfoni må vi gi alle instrumenter en plass og la dem delta. Når folk ikke opplever at det ikke er rom for dem, så vil folk la være å spille med oss.

Svein Aksel nikker og er opptatt av at vi klarer å finne fram til de viktige sakene vi er felles om, og så skape plass for det. Han tenker det er viktig å lytte inn behov og se hva som rører seg på det lokale planet når vi samles nasjonalt.

UNG-lederen nevner samtalen som skjer i taleserieverksted sist gang. Der delte ungdomslederne sine tanker om behovene. Dette tar UNG med seg videre og overfører dette til seminarenes innhold som skal holdes på UNG Lederskole i mars.

Nok oppmøte for å realisere saken?

I april avholdes både generalforsamlingen i Misjonskirken Norge og landsmøtet for Misjonskirken UNG. Hva betyr godt oppmøte og en bred representasjon i formelle samlinger for beslutningene?

– Skal vi sette oss felles mål som vi skal jobbe med, så må vi dele drømmen og målene. Det er ikke noen andre enn oss som skal realisere det. Vi må stå sammen om å ta jobben, og da må mange ha eierskap til det, sier Øyvind.

– Dersom oppmøtet er dårlig blir eierskapet tynt for beslutningene og framdriften svak. Ja, jeg tror svakt oppmøte kan føre til at vi ikke blir i stand til å nå målene. Derfor er det veldig vesentlig hvem som kommer. Alle er viktige, og samtidig er deltagelse av de lokale hovedlederne viktige fordi de skal dele dette videre i sin menighet, sier generalsekretæren.

«Dersom oppmøtet er dårlig blir eierskapet tynt for beslutningene og framdriften svak.»

Svein Aksel tenker at selv om sakene er godt forberedt og forslag til vedtakene ser bra ut, er det viktig at alle blir hørt.

– Kanskje vil det endelige vedtaket også se litt annerledes ut uten å forandre intensjonen, fordi et lite tillegg eller en spissing fikk bred drøfting. Det bidrar dermed til å øke eierskapet og forsterke sakens mål.

Øyvind og Svein Aksel håper mange fra hele landet vil delta på arrangementene de kommende månedene og ser fram til å være tilstede på nye historiske øyeblikk.

Av: Trond Filberg