Hva tror vi på? Lære og trosgrunnlag.

Misjonskirken Norge er et selvstendig, nasjonalt trossamfunn med menigheter og medlemmer.

Trosgrunnlaget er ikke forfattet i ett eget dokument eller lærebok, men kan forstås blant annet gjennom vedtatte lover og godkjente dokumenter. Les mer om vårt trosgrunnlag på nettsiden https://mknu.no/trosgrunnlag/.

Hva satser Misjonskirken Norge på?

Det er to viktige spor som er viktige for vårt trossamfunn. Begge sporene har utgangspunkt i at vi ønsker å dele de gode nyhetene om Jesus til alle mennesker. Dette skjer på mange måter, men kan forklares gjennom to hovedspor:

Det ene sporet er vårt nasjonale arbeid i Norge. Det handler spesielt om å starte nye menigheter (misjonskirker) på steder der det i dag er ikke fins eller få i forhold til folketallet i området. Derfor har vi i mange år satset mye på å starte opp menigheter gjennom «å plante» nye menigheter helt fra starten av. Etablerte menigheter er en naturlig del av denne satsingen, og vi utfordrer menighetene til å stå bak oppstart av nye menigheter. Satsingen har gjort at vi i perioden fra 2010 til 2020 har startet åtte helt nye menigheter som i dag samler mange hundre mennesker. En viktig del av dette er å invitere inn i fellesskap og gi tilbud til barn, ungdom og familier. Misjonskirken UNGs arbeid er derfor en naturlig del av å starte nye menigheter.

Les mer  om menighetsplanting >>

Det andre sporet er vårt internasjonale engasjement. Siden 1889 har Misjonskirken Norge sendt ut misjonærer til andre land. Dette har vært en stor og viktig del av vår identitet. Fram til i dag har vi stått bak over 150 misjonærer som har reist til fire verdensdeler; Asia, Afrika, Amerika og Europa. Våre viktigste misjonsland har vært eller er Sør-Afrika, Kina, Rep. Kongo, Colombia, Afghanistan, Romania og Polen. Gjennom våre egne misjonærer, samarbeid med misjonsorganisasjoner og andre lands misjon er det etablert selvstendige kirkesamfunn i mange av disse landene. Vårt mål har helt fra starten av vært å gi lokale ledere ansvar og hjelpe dem til å utvikle og styrke eget kirkesamfunn. I dag er flere av disse kirkesamfunnene mye større enn det vi selv er.

Les om våreutsendte misjonærer som nå er i Romania og Colombia >>

Misjonskirken Norge er dessuten medlem i International Federation of Free Evangelical Churches (IFFEC), en sammenslutning av frie evangeliske søsterkirker i mer enn 40 land. Det gir oss et nettverk for inspirasjon og fellesskap, også for å kunne støtte andre lands arbeid.

I 2022 vedtok generalforsamlingen i Misjonskirken Norge en strategiplan for hva som skal være våre viktigste mål fram til år 2030. Strategien har fokusordene «Tro Sende Plante». Les mer på www.trosendeplante.no 

Hvordan er gudstjenestene?

Det er nok litt forskjellig ut i våre forskjellige menigheter, mest på grunn av størrelsen eller litt hva man er vant med på de ulike stedene i landet. I hovedsak er gudstjenestene mye friere enn for eksempel i Den norske kirke. Så det er ikke en fast program (liturgi), men bestemmes av de som leder gudstjenestene. Det typiske er at flere personer bidrar, og pastoren er gjerne den som holder talen (preken), mens andre står for de andre delene.

En gudstjeneste inneholder gjerne følgende deler: sang, bønn, tale, informasjon og pengeinnsamling (kollekt). I tillegg kan det være ulike innslag (konkurranse, drama, dans, film), eller forteller om noe som har skjedd i eget liv.

Flere menigheter (misjonskirkene) legger ut blant annet talene fra gudstjenestene, enten som film eller som podcast. Slik kan personer som ikke fikk vært på gudstjenesten likevel kunne se eller høre talen etterpå.

Det er ingen spesiell stil som man må følge i sangen eller bønn. Om man løfter hender, står eller sitter er dette helt fritt, og det fortelles gjerne hva som skal skje. Det kommer også an på om det synges salmer, en sang som framføres eller at det er fellessang med band og sangere. Sangtekstene blir ofte vist på skjerm med projector.

I gudstjenestene kan det brukes mange ulike instrumenter, og det er ingen regler om hva man ikke kan bruke. Orgel brukes i veldig liten grad. Det vanligste er å bruke piano eller el-piano, og gjerne et komp med bass, gitar og trommer. Det kan også brukes blåseinstrumenter og synth.

Her er noen eksempler fra misjonskirker som viser sine gudstjenester eller samlinger – eller legger ut podcast på nett:

• Oslo misjonskirke Betlehem >>
• Misjonskirken Lyngdal >>
• Randesund misjonskirke >>

Er det likestilling i trossamfunnet?

Alle kvinner og menn har like muligheter til å bli valgt i alle verv og kan være ansatt i alle type stillinger, både lokalt og sentralt. Det har vært slik, kjønnsuavhengig, helt siden stiftelsen i 1884. Nåværende generalsekretær er en kvinne, og flere ganger har det vært en kvinne som har vært vår øverste valgte leder. Vår første pastor i en av våre menigheter, var Gerda Karijord, som var ansatt som pastor og menighetsleder allerede i 1915. Det legges vekt på kjønnsbalanse ved sammensetning av styrer og råd.

Ble trossamfunnet startet fra utlandet?

Trossamfunnet Misjonskirken Norge kom ikke til vårt land fra utlandet som en internasjonal bevegelse, men ble i stor grad etablert her i landet gjennom en lengre prosess etter at enkelte frie menigheter ble etablert. I Norge var det nemlig ikke lov å starte en kirke og trossamfunn utenfor det som da var statskirken, det vil si det som i dag er Den norske kirke. De nye, frie menighetene slo seg sammen til et felles forbund. Prosessen i dette var påvirket av både enkeltpersoner og det som også skjedde i andre land, ikke minst i Sverige.

Les mer om bakgrunnen for hvordan trossamfunnet startet på nettsiden https://mknu.no/stiftet-1884/.